Lørdag tok jeg rollen som festens midtpunkt. Dekket bordet med plass til 25 personer. Hjemme. Kokte bacalao. Hang opp ballonger. Tente lys. Tok på kort kjole, røde lepper og høye sko. Satte opp håret. Åpnet døra. Klemte. Serverte bobler. Sa velkommen. Ble sunget for. Blåste ut lys. Åpnet pakker. Og leste kort. Quizet. Rødmet av fine ord. Lo av gamle bilder. Drakk vin. Og cognac, som om det var vin. Snakket. Kysset. Glemte alt om rydding. Og lys. Skålte. For gamle venner. Nyere venner. Vinket ha det til de siste fire timer over midnatt. .
Søndag ryddet jeg. Før barnet var tilbake. Med febervarm kropp, røde kinn og stort kosebehov. Så vi satt. Og lå. Med den varme kroppen i fanget. Strøk. Tørket snørr. Leste bok. Holdt hender. Strøk enda mer. Sang. Fant vann og sugerør. Og bysset i søvn. Flere ganger. Lurte en sovende kropp opp i en sprinkelseng. Innså i det jeg skulle finne min egen seng, at jeg fortsatt hadde pysjbuksa på meg. At jeg hadde glemt å ta den av.
Og det beste ordet jeg kan komme på for å beskrive denne forskjellen. Overgangen. Fra røde lepper til fangholder. Er heldig. Så inderlig heldig.
Søndag ryddet jeg. Før barnet var tilbake. Med febervarm kropp, røde kinn og stort kosebehov. Så vi satt. Og lå. Med den varme kroppen i fanget. Strøk. Tørket snørr. Leste bok. Holdt hender. Strøk enda mer. Sang. Fant vann og sugerør. Og bysset i søvn. Flere ganger. Lurte en sovende kropp opp i en sprinkelseng. Innså i det jeg skulle finne min egen seng, at jeg fortsatt hadde pysjbuksa på meg. At jeg hadde glemt å ta den av.
Og det beste ordet jeg kan komme på for å beskrive denne forskjellen. Overgangen. Fra røde lepper til fangholder. Er heldig. Så inderlig heldig.