I dag er det ett år siden vi tok med oss Babyen fra sykehuset, og plasserte henne her på Sandaker. Vel, først plasserte vi henne riktignok i bilsetet, mammaen i baksetet ved siden av henne og pappaen bak rattet. Det gikk i sneglefart hele veien hjem, pappaen tviholdt på rattet og mammaen tviholdt den sovende babyhanda. 4 kilo tung og 52 cm lang dyrbar last skulle fraktes dit den hørte hjemme. Hos oss. På Sandaker.
Hjem kom vi oss, og bursdag hadde hun på mandag. Den tyvfeiret vi hele helgen, med både barnebursdag og familiebursdag. Ikke at Babyen skjønner så alt for mye av sin egen bursdag. Konseptet full fokus på henne, fri kaketilgang og haugevis med showetid, derimot, skjønner hun mye av. Og noe må hun ha snappet opp, for jammen sørget hun for at samtlige familiemedlemmer var våkne akkurat i det hun fylte år. 03.12 natt til mandag passet hun nemlig på å våkne. Og slik gikk til at femten minutter senere, akkurat i det klokken visste ett år, hadde man med det lille mennesket i armene, travende i stua, syngende på "So, ro".
Ja, i den grad man klarer å synge med tårer i fri flom fra øyekroken og en enorm klump på vei opp av halsen.
Ettårsbursdag er store, fine greier.
Hjem kom vi oss, og bursdag hadde hun på mandag. Den tyvfeiret vi hele helgen, med både barnebursdag og familiebursdag. Ikke at Babyen skjønner så alt for mye av sin egen bursdag. Konseptet full fokus på henne, fri kaketilgang og haugevis med showetid, derimot, skjønner hun mye av. Og noe må hun ha snappet opp, for jammen sørget hun for at samtlige familiemedlemmer var våkne akkurat i det hun fylte år. 03.12 natt til mandag passet hun nemlig på å våkne. Og slik gikk til at femten minutter senere, akkurat i det klokken visste ett år, hadde man med det lille mennesket i armene, travende i stua, syngende på "So, ro".
Ja, i den grad man klarer å synge med tårer i fri flom fra øyekroken og en enorm klump på vei opp av halsen.
Ettårsbursdag er store, fine greier.
