torsdag 10. mai 2012

Nygamle tradisjoner

Jeg liker tradisjoner. Tradisjoner gir forutsigbarhet. Forventninger. De sier noe om hvem jeg er og hvor jeg hører til. Hvor jeg liker å høre til. Julebord med venninner. Sommerbord. Bursdagsfrokost servert i sengen av mamma, pappa og lillesøster. Lørdagskaffe med mannen. Middag med henne som aldri vil la det gå mer enn en uke mellom hver gang hun ser Anna.

Tradisjoner kan også gi ny moro. Som når man tar med seg hun som akkurat har lært seg å gå, for å vekke bursdagspappaen. Tar på oss partyhatter og sangstemme, tenner lys på kaka og marsjerer inn på voksensoverommet. Lar den minste av oss bære og overrekke gaven. Ser at bursdagspappaen spiller fullstendig overrasket og oppriktig glad. Takknemlig. Og man kjenner at dette er helt nytt og veldig kjent på samme tid. Kjenner at man hører til. At man er del av et helt unikt trekløver. Sin egen lille familie. Veldig lik og helt forskjellig fra alle andre familier.



Gratulerer med 30 års dagen kjære! Klemmer fra jentene dine.