lørdag 17. januar 2015

Morgen. Eller natt.

Hun har ett kinn til nattaklemmer. Og ett til morgenklemmer. Og hun glemmer stadig hvilket som er til hva. Men det gjør ingen ting, for de ser ut til å være utømmelige begge to. 

1 kommentar:

Anonym sa...

Så fin hun er. Og så vakkert du beskriver