Hun har virkelig gullhår. Sånt tykt og blankt og langt. Gyllent. Med krøller nederst. Men det er alltid bustete. Selv når vi har greid det. Strikkene har alltid falt ut. Det er gjerne bare én flette igjen. Og hun bryr seg ikke.
Hun har kjoler. Skjørt. Bruker de innimellom. Men spør aldri etter dem. Liker ullsettene sine. De som det er lett å bevege seg i. Som har flekker etter blåbær og banan. Etter barnehagen.
Og det er ikke det at jeg heier ekstra på at hun skal være slik. At det er ekstra tøft. At jeg ikke vil at hun skal bruke kjole. Men jeg heier på at hun er seg selv.
Og det burde hun jo være. Hun er bare tre år. Men jeg håper så inderlig at det varer.
Hun har kjoler. Skjørt. Bruker de innimellom. Men spør aldri etter dem. Liker ullsettene sine. De som det er lett å bevege seg i. Som har flekker etter blåbær og banan. Etter barnehagen.
Og det er ikke det at jeg heier ekstra på at hun skal være slik. At det er ekstra tøft. At jeg ikke vil at hun skal bruke kjole. Men jeg heier på at hun er seg selv.
Og det burde hun jo være. Hun er bare tre år. Men jeg håper så inderlig at det varer.
8 kommentarer:
Som jeg pleier å si - dette går bra. En prinsessefase med dill og dall i fireårsalderen - hvis det kommer - lar seg overleve, med ull under og dress over :-) Plutselig er det over også - og så er det dongeri og t-skjorte og joggesko i stedet for paljetter. Litt utprøving i livet går bra. Og de strikkene sitter mer fast etterhvert.
Jeg digger at hun velger det bekveme og er i farta, - og ulltøy er diigg! Det sier pjokken i det han slanger av seg bukser og gensre så fort vi kommer inn, uansett hvor ...
Klem til deg og dine på en lørdagskveld
Jeg tror hun har ei mamma å se opp til som er litt av et forbilde…. :) Men jeg kjenner meg igjen i det håpet!
Så nydelig det forrige innlegget var, gjett om jeg ble inspirert til å sørge for utkledningskasse. Vi pleide alltid å rane mamma sitt klesskap. Tenker det er greit om guttene holder seg til en egen kasse, for jeg husker hvor overgitt mamma ble hver gang vi hadde dratt absolutt hver eneste kjole utover i stua :) God helg til dere, og god bedring!
Åhh så fantastisk! Her er det mord i blikket om jeg foreslår bukse en dag. Ikke for det, hun tar glad og fornøyd på seg ull når hun skal ut, men kjole er et must inne..
Underveis: Åh, du har nok rett. Litt utprøving er vel bare bra. Også er det vel egentlig ikke prinsesse og glitter-perioden jeg gruer meg til (bortsett fra rent estetisk!) Strengt tatt er det vel ikke stort annerledes enn den utkledningen hun holder på med hver dag allerede. Det er vel det at hun plutselig skal bli bevist sitt eget utseende jeg tenker mye på. Hanna i Drømmeland skrev et nydelig innleg om dette, som traff meg veldig.
Petrus og Petrine: Jeg digger også at hun velger det bekvemme! Her går det i ullsett fra okt til april;)
EventyrElin: Tusen takk, det var fint sagt;) (men jeg kan nok være litt av en utseendenevrotiker innimellom jeg også altså, hehe.)
Utkledningskasse er så gøy! Vår står midt i stua, og er konstant i bruk. Det lekes mammaer med skjerf som må løpe til trikken, det lekes oldemor som strikker, foreldre som leker med babyer og store farlige krokodiller. Gøy! (Og jeg hadde også en slik kasse, pappaen min er jo som du kanskje vet sjømann, og mamma seilte med ham i fem år. Så vår kasse var full av klær fra (den gang) eksotiske destinasjoner.)
Casa Didriksen: Haha!! Her er det samme blikk om noe annet enn jogge/ullbukser foreslås.
Legg inn en kommentar