Tur

Vi hadde jo en intensjon om å finne frem bæremeisen litt oftere. Om å bytte ut Løkkavandring med Markavandring, Kaffebrenneriet med termos. Og det har vi faktisk gjort. Med to foreldre som er både vant til, og glad i, å være ute i friluft på turtøy på, var det i grunn ikke særlig vanskelig. Det gjaldt bare å minne seg selv på at turgåing er barnevennlig. Det hjalp også å innse at man ikke trenger pinnebrød, hveteboller og marshmallows, hver gang. Brødskiver og vannflasker funker fint det også. Faktisk.

Og barnet, hun lærer stadig. Mens sommerem gav skogsbær, har den nye årstiden åpenbart noe enda bedre. Nemlig is på bakken. Eller, isj.  For et barn som spotter skiltene til Diplom-is på mils avstand, og som knasker isjbiter som om det var sukkertøy, er dette virkelig en stor oppdagelse. Verdig ti jubelrop og en liten dans, minst.

I hvert fall til pappaen informerer om at man ikke kan spise på den. Ei heller gå på den.