Det burde ha gitt seg til nå ikke sant. Etter tre år. Minsket i hvert fall. Når dagen nærmer seg burde jeg ikke få sug i magen. Klump i halsen. Etter tre år burde jeg snakke om stress. Om kaker. Om motstand mot for mye organisering.
Men det er ikke slik. Ikke i det hele tatt. For etter som vi nærmer oss datoen. Dagen. Så vandrer tankene. På at det bare var oss to før. At nå, nå merket vi det. Og nå, nå dro vi på sykehuset. At for to år siden var hun ett år. Fortsatt en baby. Selv om vi syntes hun var stor. Så stor. Og tenk at det allerede har gått et år siden hun var to år. Da hun egentlig ikke skjønte hva bursdag betydde.
Nå vet hun det. Og jeg også. Og enda er det to dager igjen.
Men det er ikke slik. Ikke i det hele tatt. For etter som vi nærmer oss datoen. Dagen. Så vandrer tankene. På at det bare var oss to før. At nå, nå merket vi det. Og nå, nå dro vi på sykehuset. At for to år siden var hun ett år. Fortsatt en baby. Selv om vi syntes hun var stor. Så stor. Og tenk at det allerede har gått et år siden hun var to år. Da hun egentlig ikke skjønte hva bursdag betydde.
Nå vet hun det. Og jeg også. Og enda er det to dager igjen.
10 kommentarer:
Neida, neida. Du BURDE ikke noe som helst. Det er klart at du skal ha sug i magen når det viktigste i verden markeres og alt kan kjennes på og alt kan huskes nok en gang. Det er ikke for ingenting at vi markerer FØDSELSdager. Det er heller ikke for å showe off i sosiale medier. Det er fordi det faktisk er superviktig i livet at akkurat dette lille mennesket kom til verden.
(Det kan bli litt stress noen ganger. Når det blir klabb-og-babb med invitasjoner og venner og sånn. Men det er en stund til ennå. Folk styrer da med så mye - det er klart vi skal kunne lage oppstuss rundt vårt eget barns fødsel!)
Gratulerer!!
Den dagen skal være en merkedag, - som fremmer spenning og minner. Og etter hvert barnlig lykke :)
Gratulerer med dagen; til jenta og foreldrene!
Klem
I et av alle disse "gode råd for et godt liv-bildene" på facebook så var det en ting som jeg har bitt meg merke i etter at jeg selv ble mamma. (for to år siden, men det var jo netopp!!)
"Husk på din egen mamma på bursdagen din, for det er hennes spesielle dag også"
Det er vår spesielle dag:) Gratulerer med bursdagsjenta!
Carina, jeg får klump i halsen (på den gode måten, altså) av nesten alt du skriver!
Hipp hurra for jenta deres, og for deg!
Skjønner deg godt, jeg! Mon tro om vi ikke kommer til å føle det bitte litt sånn så lenge vi lever... Minnene ligger jo der, og det går ikke an å ikke huske på dagen da barnet ditt ble født... særlig når dagen nærmer seg!! Gratulerer med treåringen! :-)
Underveis: Tusen takk! Du har selvsagt helt rett, det er jo den viktigste dagen i livet, uavhengig av av hvor mange år det har gått.;) Og bursdagen er altså først i dag..men den klumpen har ligget der de siste fire dagene, minst. ;) (Også nyter vi det vi tror er blant de siste bursdagene uten for mye styr og opplegg..)
Petrus og Petrine: Tusen takk! Bursdagen er altså først i dag, hehe, men den klumpen pleier å komme tidlig hos meg. Og enn så lenge er det jo vi foreldrene som gleder oss mest, hehe..
Therese: Det var kloke ord! Husker svigermor sa det samme på ettårsdagen til Anna, og de har jammen rett! Det er vår spesielle dag også.
Da hun ble ett år, og ikke skjønte så mye av sin egen feiring, feiret pappaen og jeg med bobler etter at hun la seg. Kan jo ikke finnes noen bedre dag å skåle på og for?
Ine: Takk! Det er (nesten) ikke meningen å gi deg klump i halsen altså.
To pluss tre: Takk takk! Ja, jeg vil tro vi alltid kommer til å tenke slik? Det er jo helt absurd at det lille hjelpesløs mennesket man strevde seg halvt i hjel for å føde, plutselig har blitt tre store år! Og slik vil det vel alltid fortsette.:)
Legg inn en kommentar