”Ta vare på tiden, den går så alt for fort,” sa folk. "Kos dere."
Og jeg ville hyle. Protestere. For tiden gikk aldeles ikke fort. Den stod stille. Den var ikke kos. Den var amming, feber, vugging og gråt. Den var kalde kaffekopper, tørre brødskiver og pysjbukse hele dagen. Den var følelsen av å ikke mestre. Stadige blikk på klokka, fordi tiden ikke gikk. Samtidig som den bare plutselig ble kveld, ble natt. Uten at jeg hadde fått gjort noe som helst. Utenom amming, feber og vugging. Den var plutselig morgen uten at vi hadde sovet et sekund.
Tiden gikk ikke fort. Den gikk helt for seg selv.
Og jeg ville hyle. Protestere. For tiden gikk aldeles ikke fort. Den stod stille. Den var ikke kos. Den var amming, feber, vugging og gråt. Den var kalde kaffekopper, tørre brødskiver og pysjbukse hele dagen. Den var følelsen av å ikke mestre. Stadige blikk på klokka, fordi tiden ikke gikk. Samtidig som den bare plutselig ble kveld, ble natt. Uten at jeg hadde fått gjort noe som helst. Utenom amming, feber og vugging. Den var plutselig morgen uten at vi hadde sovet et sekund.
Tiden gikk ikke fort. Den gikk helt for seg selv.
Og plutselig sitter man allikevel der. Sammen med en liten jente på halvtannet år. Som ikke er baby lenger. Men en liten person. Som snakker, ord for ord. Som forstår alt hva man sier til henne. Men som velger når hun vil respondere. Som elsker å bade i sjøen, med hele kroppen, slik som de voksne. Som er sta som bare hun kan være, og blid som bare hun kan være. Opptatt av eldre barn, fascinert og hermende. Som kan ta på seg skoene selv. Tillitsfull til alle rundt seg, like glad på overnattingsbesøk hos besteforeldre, som hjemme. En liten person. Med blå øyne og krøller i nakken.
Og man lurer, når skjedde det? Når ble hun så stor? Så selvstendig? Så seg?
Og man må bite seg selv så inderlig hardt i tunga, for ikke å si det samme selv. Til andre ventende. At de må ta vare på tiden. Den går så fort.
Den går hele tiden.
14 kommentarer:
Herlighet, nå griner jeg. For det er jo akkurat sånn det er! Du skriver så bra, og jeg får bare lyst til å løpe opp til de to små 14-mndssnuppene mine og klemme dem inntil meg og så stoppe tiden, bare bittelitt....
Følelsen av å lese noe man kunne ha skrevet selv. Ord for ord. Den følelsen får jeg ofte i dine tekster. Som nå, og som i forrige tekst.
Den eldste av mine to jenter begynner på skolen snart. Og hun er så stor, helt plutselig. Kan så mye. Når skjedde det?
"DagbokBloggingen" hjelper meg å ta vare på de små øyeblikkene og de store hendelsene. Som jeg lett hadde glemt hvis jeg ikke skrev dem ned. Og så er det så fint at vi kan dele disse dagboknotatene våre :)
Ha ha, akkurat sånn hadde jeg det også. "Nyt tida!" sa alle da jeg hadde baby. Jeg synes det er lettere med de litt større. Gled deg til 2-åring, 3-åring og ikke minst 4-åring! Men tida går fort, når du ser deg tilbake...
Tusen takk, Lykkelinn! Bedre tilbakemelding enn at andre kjenner seg igjen i det jeg skriver, kan man faktisk ikke få! Og, man må ofte oppleve det selv for å skjønne at tiden faktisk går fort. God helg til deg og dine;)
Gratulerer med skolejente, Heidi! Og takk for fin tilbakemelding! Det er nettopp det som et så fint med dagbokblogging, det "tvinger" meg til å stoppe opp og tenke, sette ord på det man opplever og tenker på. Jeg skrev små anekdoter og historier lenge lenge før jeg begynte å blogge de.. Innimellom lurer jeg jo på hvorfor jeg velger å dele de.. Men som du sier, det er fint at vi kan dele på denne måten. Så takk skal du ha!
Hehe! Etterhvert ble det virkelig vanskelig å holde dette "hylet" inni meg!! Og jeg sverget på å aldri si det samme til andre. Men det er neimen ikke lett det hellerr! Hehe
Ja, tida går og tida kjem... Alt har sin sjarm og sine utfordringar. Fint innlegg! :)
Kjempe kjempe fint skrevet. Ord for ord. Og jeg forstå alt. Every bit of it. Og hver så enig. Så enig at jeg måtte felle en tåre.
tiden altså...
jeg måtte linke til innlegget ditt. håper det er ok.
Ååå så fint du skriver. Jeg blir så glad av å lese det. Takk
Herlig,carina! Nå skal jeg lese tekstene dine mens jeg ammer,stryker fem måneder store lille Samuel gjennom håret og hvisker "mamma elsker deg hele tiden". Husker du var flink til å skrive på Danvik :) nå litt søvn- snart skal han tett inntil meg igjen...klem Maren
Så riktig og nydelig sagt.
Du skriver fint, synes jeg .
HA en fin innspurt mot helgen og til tur med bæremeisen :)
Takk for veldig hyggelig tilbakemeldinger, på et veldig personlig innlegg. Det setter jeg enormt stor pris på, tusen takk!:) Godt å høre at flere tenker og opplever som oss..
Og Maren, så koselig å se deg her inne da!!:) småskummelt med folk man kjenner, hehe.
Mange klemmer fra Carina
Hei jeg heter Frøya Øyvind Jeg er fra Bergen, men jeg flytter til Belgia med mannen min. Jeg har lest interessante historier på nettet om hvordan noen ødelagte relasjoner har blitt reparert av kraftige magiske spellcastere. Jeg trodde det var alle løgner til jeg hadde lignende problemer i forholdet til mannen min, som jeg har vært gift i lang tid, og vi er velsignet med to barn, jeg ble overrasket da han kom hjem med en annen kvinne og informerte meg om at han er lei av meg uten grunn, jeg prøvde å spørre ham hva er problemet mine ord falt på døve ører jeg må flytte det fordi jeg ikke kan bære smerten av å se en annen kvinne på samme tak med meg jeg ble ødelagt og hjertebrudd i denne perioden må jeg informere en venn av min erfaring, hun fortalte meg ikke å bekymre meg for at mannen min ville vi komme tilbake til meg Jeg lurte på hvordan det skulle være mulig, hun fortalte meg at hun skulle introdusere meg til en spellcaster navn Drigbinovia, som er en veldig kraftig spellcaster. Først hadde jeg noen tvil fordi jeg ikke tror på ting som at jeg ikke handlet caster og han fortalte meg hva jeg skulle gjøre, og jeg tvang og gjorde det han ba meg gjøre, han fortalte meg også at dette er en gjort at jeg ikke burde bekymre meg om at mannen min ringer meg eller sender meg en melding, at mannen min kommer og ber meg om tilgivelse på bare to dagers tid, til min mest overraskelse, ringte mannen min neste dag og begynte å gråte for å tilgi ham, at han ikke ble med sin sunn fornuft til det øyeblikket. Jeg er alltid overrasket over dette store miraklet som har skjedd i mitt liv, min mann og våre to barn er sammen, og vi er mer enn noensinne glade hvis noen opplever et slikt problem i ditt forhold, kan du kontakte dette flotte caster på hans Email - doctorigbinovia93@gmail.com du kan også Whatsapp ham på +2348144480786 ikke la noen forakte deg for ditt forhold?
Legg inn en kommentar