"Tenk om vi forrige påske hadde visst at vi neste påske skulle kjøre hjem på ferie med fullstappet stasjonsvogn, og en baby på tre måneder", hvisker jeg frem til den stødige sjåføren. Fniser.
"Mhm", svarer han og ser tankefullt fremfor seg. Smiler. Blikket viker ikke fra veien, og passasjersetet ved siden av ham er tomt.
Med pekefingeren trygt forvart i en sovende hånd, og blikket hvilende på lasset med vogn, stelleveske, bæresele og utallige bager, tenker jeg at det er så fint så fint, at heldigvis er det ikke alt man kan vite. Alt man kan planegge.
Håper alle har hatt en fin påske:)