Lørdag. Endelig. Rolig morgen i senga, med to trette og en veldig våken. Bare ligge litt til, så skal vi stå opp, lille venn. Lille Petter Edderkopp, borte tittei og kiling under føttene. Sol ute, passelig varmt inne. Mer og mer våkne.
"Skal vi stå opp, Anna?" spør pappaen. Reiser seg, tar en genser fra knaggen og går mot døra.
Dyna til siden, en albu i leggen til mamma, små hender som holder fast i lakenet. Og lyden av barbente føtter som treffer gulvet, som følger etter pappaen ut i gangen og inn på kjøkkenet. Så rask. Så klar.
Tilbake i sengen er det fortsatt varmt. Fortsatt morgen. Lørdag morgen.
"Skal vi stå opp, Anna?" spør pappaen. Reiser seg, tar en genser fra knaggen og går mot døra.
Dyna til siden, en albu i leggen til mamma, små hender som holder fast i lakenet. Og lyden av barbente føtter som treffer gulvet, som følger etter pappaen ut i gangen og inn på kjøkkenet. Så rask. Så klar.
Tilbake i sengen er det fortsatt varmt. Fortsatt morgen. Lørdag morgen.
1 kommentar:
Dette fikk meg til å smile :-)
Min lille Sara er 10 mnd; ser for meg at dette kan være vår hverdag om litt :-)
Legg inn en kommentar