I går

kunne jeg sove. Men var våken. Fra kjøkkenet hørte jeg hvisking. En kaffetrakter. Asjetter som klirret. Og en stemme som sa - vent, vi må jo tenne lysene.


Og da lukket jeg øynene. For jeg skulle jo egentlig sove.

Tre år

Den morsomste jenta jeg vet om, ber om fart helt opp i skyene når hun sitter på huska. Og mener det.

Den vakreste jenta jeg vet om, har smilehull. Og alltid bustete hår.

Den tøffeste jenta jeg vet om, kjører voksenkaruseller. Og hopper i vannet uten å sjekke om noen tar henne i mot først.

Den staeste jenta jeg vet om, smeller med dørene når hun er sint. Og gjemmer seg under bordet når hun ikke vil gå ut.

Den klokeste jenta jeg vet om, sier at hun elsker deg. Uten å vite hva det betyr. Men allikevel mene det.

Den fineste jenta jeg vet om fyller tre år i dag.


Gratulerer med dagen kjære Annaen vår!

Den dagen

Det burde ha gitt seg til nå ikke sant. Etter tre år. Minsket i hvert fall. Når dagen nærmer seg burde jeg ikke få sug i magen. Klump i halsen. Etter tre år burde jeg snakke om stress. Om kaker. Om motstand mot for mye organisering.


Men det er ikke slik. Ikke i det hele tatt. For etter som vi nærmer oss datoen. Dagen. Så vandrer tankene. På at det bare var oss to før. At nå, nå merket vi det. Og nå, nå dro vi på sykehuset. At for to år siden var hun ett år. Fortsatt en baby. Selv om vi syntes hun var stor. Så stor. Og tenk at det allerede har gått et år siden hun var to år. Da hun egentlig ikke skjønte hva bursdag betydde.


Nå vet hun det. Og jeg også. Og enda er det to dager igjen. 

Natt

En hand hviler på skuldra mi. En fot på låret mitt. Pusten som slipper forbi smokken er varm. Søvnig. Jeg flytter meg forsiktig bakover for å frigjøre luft mellom oss. Plass. Kjenner at jeg ligger helt på kanten. Flytter meg litt til. Og kjenner en hand som tar tak. En kropp som flytter seg inntil meg. - Nå er det virkelig ikke mer plass til meg. Sier jeg. Uten å skjule misnøyen. Håper at en av dem hører meg. Kjenner at handa rundt nakken min griper hardere. At hun kommer nærmere.  - Jeg passer på deg mamma. Jeg holder deg.  

Godt nytt år!

Og takk for følget i 2013! Jeg gleder meg til det nye.

Også tror jeg at jeg er tilbake i bloggemodus nå, altså. 

Her

- Jeg er glad i deg, pappa!
- Åh, jeg er glad i deg også, Anna.
- Nei pappa, det er jeg som er glad i deg!
- Men..
- Nei, pappa.

Kalenderen

Jeg har funnet frem pakkekalenderen. Den hvite med alle lommene. Smilt av lappene som har blitt liggende fra i fjor. De som oppfordret henne til å lete under bordet. Bak bøkene. Fundert på om hun husker det. Hennes første pakkekalender. Jeg har fylt på med pakker og nye lapper. Og da ser jeg det. At noen av lappene er enda eldre. Ikke bare fra i fjor. Men fra året før, hvor vi fortsatt gav hverandre pakker annen hver dag. Hans lille skrift, min store. Og fra året hvor bare jeg fikk pakker. Det året med stor mage og en helt annerledes venting. Til med fra året hvor vi ikke visste om noe annet enn oss to. Vår første Oslojul. En lapp som får meg til å rødme. Til å putte den i lomma.

Men ingen av lappene skal kastes.