torsdag 23. oktober 2014

Trygt

Det at vi er en selvfølge for henne. De eneste hun har. Det at hun ikke tenker over at akkurat vi er hennes foreldre. Fordi vi er Mamma og Pappa. Fordi det er slik det skal være. Fordi hun ikke vet om noe annet. Det at hun ikke skjønner at det fantes noe før henne. 

Jeg vil ikke tenke på det. For det tvinger meg til å tenke på alle de som ikke har det som henne. 

2 kommentarer:

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Trygghet er en gave å gi sine barn! Og jeg kjenner igjen suget i magen når jeg tenker på de som ikke får den gaven...

Åshild sa...

Jeg sa det akkurat til min datter i dag. (Han (mitt barnebarn) er heldig som har dere som foreldre.

For det er veldig mange som ikke er så heldige.