Du vet det ikke. Men hver kveld, lenge etter at du har sovnet, så lister jeg meg inn til deg. Selv om jeg ikke trenger å liste. Jeg pakker dynen rundt deg, mens jeg venter på at du skal sparke den av igjen. Kjenner at du er varm, at du sover tungt. Vet at du ikke vil våkne. Etter lange dager, slike uten tålmodighet, uten stillhet, fulle av mas, setter jeg meg kanskje ned. Hvisker unnskyld uten at du hører det. Blir sittende.
Men du vet det ikke. Du hører meg ikke. For du venter på en ny dag.
Men du vet det ikke. Du hører meg ikke. For du venter på en ny dag.
9 kommentarer:
Dette er ein slik mammating å gjere! Eg gjer det enno, med dei lange tenåringsslampane, som helst legg seg etter meg, som har skitne tær som stikk ut av dyna, som "luktar lang trening men ingen dusj idag". Eg må innom å sjå, legge dyna rundt, spørre om dei har det bra, høre om dei pustar om dei søv… Eg får ikkje ro før alle er i hsu og i seng!
Alltid, her også. Han vet det, snart ni, men skjønner han ikke kan gjøre noe med det. Og vi gjør det begge to, både mor og far.
Dette er noe av det mest rørende med å være mamma, synes jeg.
Mens jeg kunne ikke i min villeste fantasi finne på å gå inn på rommet til He etter at hun har sovnet. Jeg vet jo at det bare er et par timer til jeg får se henne igjen, uansett:p
Livet, Døden, Kjærlighet og Bamsemums: Jeg ser ikke akkurat for meg at man slutter med dette, nei. Jeg husker jeg plutselig forstod hvorfor MMS og pappa var så strikte på innetider, da jeg selv som 20 åring satt og ventet på min 9 år yngre søster. Tre minutter over avtalt tid hadde jeg allerede panikk, hehe.
Siri: Så fint.:) vi er to som gjør det her også.
Lammelårtanker: Enig!
Sovebebibloggen: Hehe, kanskje det kommer? Her kan det soves gjennom alt, sånn "tidlig" på kvelden. Men vi pleier å ha et møte sånn midt på natta vi også.
Du er ikke alene om å gjøre det ;-) Noen dager kjenner man et ekstra behov for å pakke dem godt inn og be om en bra dag i morgen! Fint skrevet, som vanlig. Ønsker deg en fin kveld!
Legg inn en kommentar