Det var jo ikke menigen at det skulle bli slik. Det var ikke planlagt, akkurat. Dette med at du sovner i vår seng. Og at en av oss må legge oss sammen med deg. Det var jo liksom noe som skulle opphøre etter at rommet ditt var ferdigmalt. Noe vi skulle vende oss av med. For det er klart, det ikke alltid er like praktisk å liksomlegge seg klokken halv åtte. Det er nemlig etter at du legger deg at ting skal gjøres. Jobbes litt mer. Ryddes. Smøre matpakker. Slappe av. Med egen tid. Og det er klart man kommer litt på etterskudd, i hvert fall hvis man blir liggende lenge i senga. Det er klart man blir litt trett. Litt sløv. Eller stresset. Og det er jo heller ikke særlig praktisk dersom man har tenkt seg ut av huset etterpå, dersom man har en avtale.
Men så ligger vi der da. Under hver vår dyne. Du har plassert armen min slik at du hviler panna di mot den. Den lille varme panna di. Og jeg kjenner hvordan du puster. Hvordan smokken plutselig går mye fortere. Før den blir stille. Og jeg tenker at dette, dette vil du aldri huske. For deg er dette en selvfølge.
Og det er da inget annet sted jeg heller vil være.
Sov godt:)
Men så ligger vi der da. Under hver vår dyne. Du har plassert armen min slik at du hviler panna di mot den. Den lille varme panna di. Og jeg kjenner hvordan du puster. Hvordan smokken plutselig går mye fortere. Før den blir stille. Og jeg tenker at dette, dette vil du aldri huske. For deg er dette en selvfølge.
Og det er da inget annet sted jeg heller vil være.
Sov godt:)
5 kommentarer:
Tenk så heldig hun er som tar sånt som en selvfølge! Om noen år vil hun være i fred.
Ja, det er det jeg tenker, Pia. At vi får nyte nærheten mens vi kan.
Oi nå sitter jeg her på kontoret med tårer i øynene etter å ha lest det lille innlegget ditt. Sånn har vi det også. Dine fine små tekster rommer så veldig mange følelser. Takk!
Takk selv, Marsvinet;) (selv om jeg ikke mener å få noen til å gråte på jobb, altså.) godt å høre at vi er flere! Vi får ta vare på den tiden vi har;)
Vi har det akkurat likt!
Bor til og med på Sandaker:)
Hver eneste kveld, bok og kos i sengen sin til hun sovner. Aller helst "på armen din, mamma!"
Så legger de voksne seg, og en liten på to og et halvt år legger seg helt naturlig midt mellom oss i "mamma, pappa og min sin seng"...
Det finnes jo ikke noe koseligere, og jammen tror jeg det ikke blir en trygg og fin jente av det også!
Legg inn en kommentar