"Ja, tenk om 15 år, da står du der med hagla på trappa og følger med." Sier de til Pappaen. Mens de følger hun lille, hun med museflettene med blikket. Hun som nettopp hoppet ned fra Pappas fang og som nå er på vei mot sandkassa. "Ja," nikker han. Og ler. Det gjør vi alle sammen. Mens vi ser det for oss.
Og jeg sier ingen ting om det jeg tenker på. Jeg spør ikke om det egentlig er det vi ønsker. En våkende Pappa. Som bestemmer hvem som er bra nok for henne. Hans datter. Jente. Som om hun er hans. Til å gi bort. For aller helst vil vi vel lære henne å se det selv? Hva hun fortjener. Lære henne om respekt. For seg selv. Og andre. For sin kropp. Og sine meninger. Vissheten om at hun bestemmer. Og bare hun.
Men jeg sier ingenting. For jeg vil jo i grunn våke over henne, jeg også.
Og jeg sier ingen ting om det jeg tenker på. Jeg spør ikke om det egentlig er det vi ønsker. En våkende Pappa. Som bestemmer hvem som er bra nok for henne. Hans datter. Jente. Som om hun er hans. Til å gi bort. For aller helst vil vi vel lære henne å se det selv? Hva hun fortjener. Lære henne om respekt. For seg selv. Og andre. For sin kropp. Og sine meninger. Vissheten om at hun bestemmer. Og bare hun.
Men jeg sier ingenting. For jeg vil jo i grunn våke over henne, jeg også.
17 kommentarer:
Det er jo en metafor, da. Og vi kommer vel til å passe på. Og gi råd. Og våke. Og bekymre oss.
Hehe, ja heldigvis har jeg fått med meg at det er en metafor, Underveis:) Jeg håper da ingen tror Mannen skal stå der med hagla. Og noen ganger føler jeg (med rette) som den vanskelige dama som ikke bare kan le med;) Men så er det jo ganske interessant også da, hvilke tanker og strukturer og forventinger som skjuler seg bak de metaforene og faste setningene som vi bruker. Synes i hvert fall jeg. Hvorfor snakker vi bare om pappaer og døtre og hagler. Hvorfor ikke mødre og døtre? Eller fedre og sønner?
Men ja, bekymre oss. Jeg tør nesten ikke tenke på det;)
Hvis noen kommer og skal hente min lille prins, skal jeg og stå med hagle (i allefall lett tilgjengelig og innen rekkevidde)
Lett tilgjengelig og innen rekkevidde;) Høres fint ut LK!
Ja, det hadde jo tatt seg ut om han virkelig hadde tatt frem den hagla:) Men den gir en god tankevekker teksten din når du beskriver det.
Ønsker deg en fin uke, Carina!
Mammadamen: ja, det er jo litt interessant, spør du meg.
Takk for deg, og jeg ønsker deg også en fin uke!:)
Sannsynligheten er nok stor for at deres datter må kysse noen frosker før hun møter en prins. Noen erfaringer hun gjør seg vil være bitrere både for henne og dere, men sånn er livet for de fleste. Heldigvis er dette noen år fram i tid slik at dere venner dere til det.
Åshild: Ja, slik er livet. Og hei, det er jo leeeenge til! ;)
Synes ikke det er rart at en mann har et sterkt beskytterinstinkt for sin datter. Og sant og si frykter jeg tenårene mer for min datter enn for min sønn, verden er litt farligere for en jente. (Ja, jeg vet at unge menn oftest blir ofre for blind vold, men det er likevel mange farer som lurer). Men en ting er sikkert, skulle noen virkelig skade ett av mine barn, enten det er min sønn eller min datter, så tror jeg jeg ville vært like klar med hagla som min mann!
.. og da mener jeg selvsagt ikke kvisete guttevalper på friertokt!
Jeg har også tenkt dine tanker. Her har jenta (hun er sju)sittet på dataen i hele ettermiddag og forfattet et rørende kjærlighetbrev til sin øyensten. pappaen er ikke akkurat veldig positiv til at brevet i morgen skal overekkes gutten :) Men jeg tenker at det er jo hun som bestemmer hvem hun skal velge... Nå er det vel ikke gutten, men konseptet kjæreste pappaen får spader av, og til dels jeg også, men hvem er vi til å si at hun ikke kan ønske seg kyss og klemmer..
Barbarella: Nei, man skal nok ikke så bort i fra at det lurer flere farer for jentene. Dessverre.
Casa Didriksen: Åh! Man skal jammen tidlig krøkes! Jeg som ikke er pappaen hennes, synes bare at dette var veldig søtt! Hehe. Tenk hvor mange kjærlighetsbrev og sorger hun skal gjennom fremover;) lykke til! Både til henne, og mammaen og pappaen!
Her i huset er det nok jeg som står klar med den mentale hagla!
Haha, her i huset står både papaaen og jeg på verandaen titt og ofte med kolben hvilende mot skuldra...det er riktignok et luftgevær, men det ser veldig ekte ut. Vi har riktignok også bare gutter, kanskje trangen til å vokte blir noe mildere? I alle fall slipper vi kanskje unna kommentarene?
Fru Storlien: Den mentale hagla, det uttrykket likte jeg!
TreTette: Luftgevær, kanskje det er det vi skal bruke? Hehe. Ja, kanskje trangen er mindre? Gutter blir kanskje ikke ansett som like uskyldige som "pappas lille jente"? Jeg vet ikke:) Og, kampen mellom Mamma og Eventuell Svigerdatter kan vel også være ganske tøff? Selv om den ikke har like fysiske metaforer som den mellom Pappa og Eventuell Svigersønn?
Jeg har garantert brukt uttrykket selv flere ganger jeg altså;) men noen ganger er det jo litt morsomt å lese litt mellom linjene også? Eventuelt lete bak ordene.
Legg inn en kommentar