Sambomannen og jeg liker å leke med ord. Finne på nye ord. Vi, eventuelt jeg, innbiler oss selvsagt at dette gjør oss veldig morsomme og interessante. Også er det jo bondende for forholdet da, å ha sitt eget språk liksom. Vi er veldig glade i navnet Ulf, det gjør seg så godt bakpå andre ord. Synes vi. Bestulf, Dustulf, Snillulf, Penulf, Sinnaulf, alt etter dagsformen til både sender og mottaker.
For omverdenen derimot, fremstår muligens disse ordkrøllene som temmelig teite. Muligens evneveike. Jeg forteller nemlig stadig mine venninner at Anna er så glad i kombinasjonen banan og advokado. Jeg er stadig på jakt etter kaspers på butikken. Og, jeg har blitt riktig så flink til å bake foccarasja
Tvilsomt, jeg vet.
Men hva er vel hverdagen uten litt sprell?
2 kommentarer:
Ha ha, lek med ord er gøy! Ikke evneveikt! Det er smart! Likte foccarasja - jeg går stadig og synger la cocharacha (eller hvordan det nå staves..)
Enig, gøy!!
La cocharacha..hoho,nå sitter den på hjernen min også!
Legg inn en kommentar