I dag feirer vi faktisk bursdag her på Sandaker.
Ikke for babyen altså, hun er heldigvis baby litt til. Men, for bloggen, som fyller ett år. Ja, i dag er det faktisk ett å siden jeg blogget for første gang. Siden stod frem som den smugtitteren jeg var. Og som jeg fortsatt er.
Ikke for babyen altså, hun er heldigvis baby litt til. Men, for bloggen, som fyller ett år. Ja, i dag er det faktisk ett å siden jeg blogget for første gang. Siden stod frem som den smugtitteren jeg var. Og som jeg fortsatt er.
Siden den gang har det jo hendt en del her på Sandaker. Mye har jeg delt, mye har jeg ikke delt. Faktisk. Jeg har vært gravid. Veldig gravid. Jeg har prøvd meg på samfunnsanalyser. Jeg har forberedt meg på o`store fødsel. Tøffet meg, i den forbindelse Jeg har blitt mamma. Mamma! Til verdens fineste jente. Jeg har prøvd ut Foreldrerollen. Og jeg har prøvd ut Mammarollen, og dens unngåelige bæsjefokus. Tidvis ulik papparollen. Det har vært slitsomme dager. Lange netter. Og finfine dager, så klart. Uforståelig fine.
Jeg har utlevert meg selv.. Og sambomannen. Og babyen. Ja, kanskje først og fremst babyen Solstråla vår, danseløven vår, luringen vår. Noen ganger har jeg lurt på om det er riktig. Rettferdig ovenfor henne som ikke kan forstå. Men som allikevel er en fullverdig person. Andre ganger har jeg tenkt at jeg burde, og at jeg vil, skrive om viktigere saker. Om feminisme og cupcakes, for eksempel. For det mangler ikke på synspunkter. Men det mangler tid. Og kanskje formuleringsevne, for slike skiblerier må være perfekte, synes jeg.
Og ellers, så har jeg innsett at jeg er voksen. Eldre.At det betyr at mine fine besteforeldre blir gamle. Jeg har skrevet om uvesentligheter og barnepiker. Om alt og ingen ting. Da det hendte ting i Norge som føltes så uendelig mye viktigere enn mine skriblerier, lot jeg være å skrive. Klarte ikke skrive. Jeg har skrevet om mannens sure sokker. Om verdens fineste søster, om naboen, og om enda mere bæsj. Jeg har fått kommentarer, og blitt like glad hver gang.
Jeg har utlevert meg selv.. Og sambomannen. Og babyen. Ja, kanskje først og fremst babyen Solstråla vår, danseløven vår, luringen vår. Noen ganger har jeg lurt på om det er riktig. Rettferdig ovenfor henne som ikke kan forstå. Men som allikevel er en fullverdig person. Andre ganger har jeg tenkt at jeg burde, og at jeg vil, skrive om viktigere saker. Om feminisme og cupcakes, for eksempel. For det mangler ikke på synspunkter. Men det mangler tid. Og kanskje formuleringsevne, for slike skiblerier må være perfekte, synes jeg.
Og ellers, så har jeg innsett at jeg er voksen. Eldre.At det betyr at mine fine besteforeldre blir gamle. Jeg har skrevet om uvesentligheter og barnepiker. Om alt og ingen ting. Da det hendte ting i Norge som føltes så uendelig mye viktigere enn mine skriblerier, lot jeg være å skrive. Klarte ikke skrive. Jeg har skrevet om mannens sure sokker. Om verdens fineste søster, om naboen, og om enda mere bæsj. Jeg har fått kommentarer, og blitt like glad hver gang.
I følge bloggetiketten burde jeg kanskje arrangere giveaway?
Det skulle jeg gjerne gjort. Jeg kunne loddet ut et par retroservietter for eksempel. Men, jeg kjenner meg selv rett, og vet at serviettene aldri ville kommet seg ut av min dør og ned i din postkasse. Jeg er nemlig så treg. Enormt treg. Derfor, som den selvsentrerte personen jeg er, drister jeg meg heller til å spørre dere om en gave. Eller, noen ord. Jeg er så nysgjerrig på hvem som er innom siden min. For noen er det jo faktisk, det har jeg fått en viss klarhet i etter at jeg sluttet og spore mine egne sidevisninger.
Det hadde vært så gøy å få vite litt om deg. Så, vil du legge igjen noen ord om deg selv? Du kan jo fortelle hvordan du havnet her? For eksempel. Eller du kan fortelle hvem du er, sånn i all enkelhet liksom. Blogger du selv? Eller er du kanskje en tøff smugleser? Jobber du? Synger du i dusjen? Er du mamma du også, kanskje? Sønn? Baker du cupcakes? Har du vært innom her før?
Enkle spørsmål, altså. Fra en nysgjerrig sjel.
Bursdagsklem fra Sandaker.
10 kommentarer:
Gratulerer! Jeg følger deg fordi du skriver så godt :) Jeg kjenner meg igjen.
Du kjenner meg kanskje litt, siden du følger en av mine blogger. :)
http://passeligdose.blogspot.com/
http://pdhverdagsglimt.blogspot.com/
En liten kommentar skal du få vettu;-)
Jeg ramlet innom her etter at Frøken Makeløs tipset om fine mammablogger i sommer, og siden ble jeg værende (bloglovin...).
Ble mamma i april, så skriveriene dine er gjenkjennelige, og du skriver godt!
Blogger ikke selv, men leser ganske mange :-) Er egentlig lesehest, men det har blitt så som så med bøker etter at snuppa kom til verden...
Har heller ikke bakt en eneste muffins i det siste ;-)
Gratulerer, Carina! Ett år er ikke verst, selv om din beskjedenhet gjorde at jeg først fikk vite om bloggen (ved ren tilfeldighet) for et halvt år siden.
Jeg er ingen bloggleser, men din må jeg selvsagt få med meg. Du skriver godt og det er lett å relatere seg til det som skjer hos dere - selv om jeg ennå har til gode å glemme å ta på meg underdel når jeg skal ut ;).
Din blogg - og Idas dagbok/logg - har inspirert meg til å selv skrive om hva som skjer i vår lille verden. Men det kommer aldri ut i offentligheten :).
Jeg har vært her hele tida! Jeg liker deg:) Og jeg regner med at du vet ganske mye om meg...
Hei! Jeg husker ikke helt hvor jeg fant deg. Men jeg gjorde nå det. Og likte måten du satt sammen ord på. Så da måtte jeg bare følge deg. Selv blogger jeg. Og baker cupcakes sånn innimellom. Selv om jeg egentlig liker muffins bedre. :)
Jeg har deg nå som eneste blogg jeg følger på bloglovin! Jeg kjenner alltid på at jeg gleder meg til å se deg igjen når jeg leser de fine blogginnleggene dine. Min blogg er også i bokform, men akk så fint det er å skrive av seg litt av alt det som rører seg i hodet. Hurra for jubilanten og for flere bursdager i årene fremover <3
Grattis med jubileum! Jeg husker ikke helt hvordan jeg fant deg, muligens gjennom en kommentar fra deg hos meg? Men siden har jeg hvertfall lest alt og blir veldig glad når jeg ser du har skrevet noe nytt. Du er flink!
Hei! Jeg har nettopp oppdaget bloggen din, og syns du skriver bra:) Kjenner meg litt igjen da jeg selv er nettopp blitt mamma, har begynt å blogge litt også.
Atte! Takk for fine ord:) Det er gøy å vite litt mer om hvem som er innom her, må jeg si.
Heidi: Takk takk. Jeg kjenner deg litt gjennom bloggene dine , som jeg følger, så klart;)
Valiana: Gratulerer som mamma:) Det er godt å høre at andre kan kjenne seg igjen i mine rare tanker. Og, at det ikke bare er meg som Så bra at du ramlet innom her, og takk for fine ord.
Ellen-Propellen: Fine deg! Hurra for at du skriver dagbok;) Denne bloggen forelå også lenge i bokform..hehe.
Pia: Jeg liker deg også, tenk. Jeg tror jammen meg det var du som la igjen den første kommentaren her inne.
Pia: Muffer er best! Morsomt at du kommenterte ordsammensetningene mine, jeg kan fortelle at de ikke var like populære da på skolen;)
Ida: Fine deg! Hurra for å kunne skrive av seg tankene! Nå gleder jeg meg jammen til å se deg også!
Frøken Makeløs: Det var nok jeg som fant deg ja. Alt for sent, men heldigvis godt. Få kan måle seg med din pennførsel!
Meg: Takk for kommentar:) Det er jammen godt å høre at min verden er gjenkjennelig. For innimellom føles den temmelig ensformig;)
Hei, jeg gikk en gang i klasse med en gutt, han har giftet seg med en nydelig jente, de fikk en liten gutt. Jeg hadde ikke sett denne gamle klassekameraten min på sikkert ti år, men så traff jeg på de, av alle steder, på samlivskurs for førstegangsforeldre, og så på dåpsdagen, og så har vi jo facebook... Jeg så at han la ut link til mallasmammaboble. Jeg er ikke særlig god på å følge blogger, ikke engang venner sine blogger kan jeg skryte på meg at jeg klarer å følge. Men denne blogger liker jeg godt, og prøver å lese hver gang han legger ut en ny link. Her oppdaget jeg at din blogg var kåret til en pris, og då tenkte jeg jo at jeg måtte se om den var bra. Og det var det, faktisk veldig bra. Utrolig flott blogg.
Jeg har en gutt, født 02.02.2011. Og alle de hverdagslige tingene du skriver om, er kjekt å lese om :) jeg er vel en helt vanlig småbarnsmamma fra Bergen. jeg er 28 år, samboer, og bør i rekkehus og kjører volvo... Ganske så alminnelig og gjennomsnittslig, men er ganske så fornøyd med det ;) jeg har ingen blogg, og jeg leser som sagt ganske skjeldent andres blogger, men jeg sjekker som oftest facebook om kvelden før jeg legger meg. Då får jeg med meg litt om det som skjer i venners liv, når jeg er opptatt med å være mamma og dermed ikke får tid til å treffes like ofte som før... Gratulerer med ett års dagen til blogger din :) klem.
Legg inn en kommentar