torsdag 7. juli 2011

So ro?

Babyen skal sove. Burde sove. Må sove. Vil sove. Men får det ikke til. Det kastes fra side til side, ropes, sparkes og turnes. Lubne hender gnis konstant i søvnige øyne. Mammaen drar den varme kroppen inn til seg, stryker den svette panna. Synger. Blåser i håret. Synger mer. Mammaen vil også sove. Må sove. Klokken er tross alt bare 05. Morgen, synes babyen. Natt, synes mammaen. Små ben sparker mamma i magen, skyver henne utover. Babyen følger etter. "So ro", synger mamma.

Så sovner hun plutselig. Midt i et spark. På mammas pute, under mammas dyne, i mammas armer. Mamma balanserer på sengakanten:

"Endelig," tenker mamma. Og lover at hun ikke skal sovne.


(Neida, nattevaktene er ikke kun mammaens jobb. For joda, pappaen balanserer også titt og ofte på sengekanten. Men visse kunstneriske friheter kan man vel tillate seg på sin egen blogg?;) )

2 kommentarer:

rockekokk sa...

Så fint og stemningsfullt du skriver om noe som bare er slitsomt, frustrerende og utmattende når det står på!! Hos oss har Lille Tulla plutselig funnet ut at det er morgen ca kl 01. Da sliter mor!!!

Kaspara sa...

Hei Carina
Smiler av innlegget under om danseglad baby og dansende mamma..
Ja, det var jo så mange, mange mennesker i Sandefjord sentrum i går.. rørende!
I dag er det litt sol i sommerfjord, heldigvis!
Gutta skal på fotballkamp og se Leeds mot sandefjord fotball i kveld og gleder seg stort.
Ha gode dager i Sandefjord!
Klem fra Kaspara