søndag 23. august 2015

Solgave

Det er det navnet hennes betyr. Solgave. Og jeg liker å tro at vi visste det da vi bestemte oss. Men det gjorde vi jo ikke. Vi visste ingen ting om henne. Vårbarnet. Maibarnet. Vi visste ikke om det våkne blikket. Om smilen hver gang noen ser på henne. Den stadige skravlingen med seg selv. Og oss. Latteren. Den herlige latteren. Smilehullene. Vi visste det jo ikke. Men må ha visst det likevel.

tirsdag 16. juni 2015

Den lille hånden rundt pekefingeren min. Den skarpe neglen som lager merke i huden. Grepet som ikke slipper selv om hun sovner. Det er slik dagene går.

tirsdag 2. juni 2015

Lillesøster

Så var hun endelig her. Lillesøster. Født på selveste 17. mai. Og en tro kopi av den nyfødte utgaven av storesøsteren. Det samme mørke håret. De samme mørke øynene, som er på vei til å bli blå. Rynka mellom øynene. Den runde nesa. Helt lik. Bare mindre. Og med smilehull.

Den deilige lukten. De små hendene. Den myke huden. Den ubeskrivelige varmen. Og følelsen av tiden fyker avgårde og står stille på samme tid. Av at hun alltid har vært her. Sammen med oss. Samtidig som alt er nytt.

Det er henne. Lillesøster. Nå skal vi bli kjent med henne.


tirsdag 21. april 2015

Når det er morgen

Det var slike ting jeg ikke var forberedt på. Som at det å ligge i hotellsengen en søndagsmorgen. Allerede våken. Og plutselig høre nakne føtter som treffer gulvet i naborommet. Høre gardinene flytte seg. Og se rommet bade i lys. Før det blir mørkt igjen. Fordi kjappe føtter er på vei mot rommet vårt. Vissheten om at hun kommer til å krype over meg og finne plassen mellom oss. At hun kommer til å fortelle at det er lyst ute. For det er morgen. Det at slike ting kunne stikke i magen. Det visste jeg ikke. 

tirsdag 14. april 2015

Om å være hyggelig

- Vil du ha plassen min? Spør han og reiser seg. Begynner å pakke sammen posene sine. De er mange og slitte. - Nei, bare sitt du. Takker jeg og forklarer at jeg skal av på neste stopp allerede. Han setter seg nølende. Med posene på fanget. Smiler med et gult smil. Uvaskede klær. - Du skjønner det at jeg øver meg på å være hyggelig. Fortsatt det gule smilet. Jeg smiler tilbake. Tenker meg om. Og tar sats. - Vet du, at det burde faktisk flere øve seg på.Jeg snakker høyt nå. Holder meg på magen og fortsetter å se på ham. - For du er faktisk den første som har tilbudt meg plassen sin hele denne tiden jeg har hatt denne magen.

Og etterpå er jeg svett. Og glad for at jeg skal av. 

onsdag 18. mars 2015

Sånn som det er

Ja, for hun er faktisk kjæreste med Sabeltann. Det er han som er pappaen til babyen hennes. Han røver kun på lørdager, og heldigvis rekker han hjem til kveldsstellet av babyen. For da er det hennes tur til å røve.

Og hun synes det er unødvendig å le av tanken på en bleieskiftende Sabeltann.

tirsdag 10. mars 2015

Best

Hun lukker dusjdøra bak seg. Strekker armene inn i badekåpen jeg holder frem samtidig som hun kryper opp i fanger mitt. Det våte håret mot brystet mitt. Tær som lager flekker på buksa mi. Lukten av sjampo. Og spente øyne som ser på meg. "Skal du ikke spørre hva som er det beste du vet?"

Så jeg spør. Selv om vi begge vet at svaret er nyvasket Anna.