fredag 29. august 2014

Jeg glemte.

Jeg visste det jo egentlig. At det var et alt for stort ansvar, for en treåring. Det å være hele familiens lykkebarometer.  Bare glad og fornøyd. Takknemlig. Fordi det var sommer og sol. Ferie. For de tingene vi organiserte, for all den tiden vi plutselig hadde.

Joda, jeg visste det. Jeg bare glemte det innimellom.

torsdag 28. august 2014

Vinn Mammarådet!

Altså, i dag skal jeg på hagefest. Hos Aschehoug. Ja, Aschehougs hagefest. Og jeg kunne jo latet som om det er en hvilken som helst begivenhet. At jeg ikke er nervøs. Men det ville være løgn. For jeg har aldri vært på en slik fest før, så jeg er nervøs. Sånn skikkelig. Også gleder jeg meg. For jeg synes det er ganke så stas også.


Og, i den anledning kunne det jo passe seg å lodde ut boka som gir innpass på festen? Mammarådet, ja. For, jeg har jo faktisk vært med på å gi utAchehougbok i år. Sammen med andre dyktige bloggere.


Så, legg igjen en kommentar til dette innlegget, så er du med i trekningem av boka. Jeg trekker to vinnere om en uke.


Lykke til! :)  

tirsdag 19. august 2014

Sjokk

Her om dagen leste jeg en artikkel om Helena Brodtkorp. Om hennes mammasjokk. Og da beggynte jeg å gråte. For jeg kjente meg så igjen i det hun fortalte. Om hvordan hun lå i sengen, og bare ventet på at barnet skulle våkne og kreve henne. Om hvordan hun skulle ønske at noen utenfra hadde sett henne. For slik tenkte jeg også. Der jeg satt med det lille mennesket i armene mine, og tenkte at jeg ikke ville amme henne. At jeg ikke klarte det, orket mer. Da ønsket jeg så inderlig at noen skulle se meg, og si at de skønte at jeg hadde det vondt. At slik skulle jeg ikke ha det. Så, derfor tenkte jeg å dele dette innlegget på nytt. Jeg vil ikke, heter det, og beskriver vår første tid som foreldre. Som familie. En tid som ble helt annerledes enn jeg hadde trodd.


Men, jeg har ikke lest boken til Brodtkorp enda, noen som har?



torsdag 14. august 2014

Tilbake

Og så ble det visst helt stille. Men jeg er ikke borte. Det har vært ferie. Jeg har hatt sand mellom tærne og endelig kjent på varme svaberg. Jeg har spist for lite krabbe og nok reker. Jeg har lagt meg med salt på kroppen flere ganger. Jeg har sett treåringen hoppe fra en to meter høy brygge. Konstatert at hun er et sommermenneske, hun også. Men nå er jeg tilbake. Jeg flasser på bena. Og jeg er klar.

torsdag 12. juni 2014

Sånn

Det var en sånn dag med avokadoflekker på genseren. Soyasaus rundt munnen. Is på nesa. Lugg som stod rett opp. Varme kinn. Og solbriller.

Men det så vi ikke. For vi syklet hele dagen. Hvis vi ikke løp. Og først da vi skulle ta av oss skoene så vi at vi var skitne på tærne også.

tirsdag 10. juni 2014

Det jeg skulle visst

Det var den samtalen. Det var kaldt. Jeg måtte gå midt i veien, fortauene var fulle av snø og ufremkommelige for barnevogn. Jeg hadde ullvotter, men frøs likevel på hendene. Hele meg frøs. Det duret i jakkelomma før jeg hørte lyden. Jeg fikk opp telefonen uten å ta av votten. Så at det var henne. Tenkte at jeg måtte ta den, at hun hadde ringt flere ganger. - Hvordan går det? Stemmen hennes.   - Pappaen din sa at du ikke var helt i form. - Nei, svarte jeg.  Bestemte meg for å si det som det var. At ting ikke gikk så lett som jeg hadde trodd. At ammingen var vanskelig. Hun var først stille. - Det trenger du ikke fortelle meg. Hun var stille igjen. - Jeg har fått fem barn, vet du. Og da, for første gang så jeg henne slik hun også var. Hadde vært. En ung mor med et lite barn. Ikke bare den gamle damen i det store huset. Jeg fikk av meg votten, presset telefonen nærmere øret. Den varmet og jeg skulle ønske at hun var her. Men fortsatt forstod jeg ikke at det var så mye jeg skulle ha spurt om. 

torsdag 5. juni 2014

Bare pappaer

- Jeg vil ikke ha noen mammaer. Hun er sint. Nekter å gå ett skritt til. - Bare pappaer. Jeg vil bare ha pappaer. Hun har snudd seg. Og jeg må le, på tross av irritasjonen som vokser i meg også. Dette sinneanfallet på grunn av ingenting. Igjen. For jeg skjønner jo hva hun mener. Men det er umulig å ikke tenke videre. At to pappaer. To mammaer. En mamma. For henne så hadde det vært helt naturlig. Akkurat som hun har det nå.