onsdag 21. januar 2015

En egen mamma

Hun lille i magen min har visst en egen bebimamma. Der inne i magen. En mamma som skal passe på henne til hun kommer ut til oss. Så det er den mammaen som kler på henne klær laget av vann. Som trøster henne. Og som gir henne mat når hun er sulten.

Slik må det jo bare være. For ingen kan være alene. 

lørdag 17. januar 2015

Morgen. Eller natt.

Hun har ett kinn til nattaklemmer. Og ett til morgenklemmer. Og hun glemmer stadig hvilket som er til hva. Men det gjør ingen ting, for de ser ut til å være utømmelige begge to. 

mandag 12. januar 2015

Mai

Det er sånne små, rare ting som gjør oss enda litt mer til oss. Det at hun har bursdag samme måned som meg. Og det at hun vi venter på vil få bursdag i samme måned som pappaen. Januargjengen og maigjengen.

fredag 9. januar 2015

Fire år

Så fantasifull at jeg ikke slutter å fascinere meg over alle rommene hun skaper.

Så morsom at jeg alltid ler.

Så nysgjerrig at jeg til slutt ikke har flere svar.

Så omsorgsfull at jeg får vondt.

Så sta at jeg blir så sint som jeg ikke visste at jeg kunne bli.

Og i dag ble hun fire år. Fire fantastiske år.







onsdag 7. januar 2015

Noen kvelder

Plutselig vil hun ikke legge seg. Virkelig ikke. Og det er mas og konsekvens. Leiing inn og ut av rommet. Vannglass. Trusler om å ikke lese. Gjennomføring. Sinne. Gråt.

Og da føles ikke ting greit lenger. Ikke forståelig. Ikke sånn vi vil ha det. Så vi setter oss i sofaen. Finner igjen pusten. Og sovner. 

Hodet i fanget mitt. Den jevne pusten. Og vissheten om at det er greit. Noen kvelder er slik. 

tirsdag 16. desember 2014

Tre


Men er det å ha søsken virkelig den eneste måten å lære seg å dele på? Vise omsorg? Kan man ikke som nestenfireåring sitte rundt bordet på Luciafeiring i barnehagen. Og når pepperkakene settes på bordet, så venter man på tur. Plukker ut tre stykker, først til mamma, så til pappa, og så til seg selv. Og etterpå, når lussekattene kommer. Så gjør man akkurat det samme.

Ikke fordi man er så sabla godt oppdratt. Men fordi det er slik det er. Så selvfølgelig. Vi er tre stykker. Selv midt i mingelen er vi det. Tre stykker å tenke på. Tre stykker å ta hensyn til. Tre stykker å passe på.

mandag 15. desember 2014

Lukket

Og hvert år den samme følelsen. Sammen med tradisjonene. Minnene. Forventningene. Det vi gleder oss til. Følelsen av at julen er så lukket. Så konsentrert. Gjemt bak låste dører. Uten plass til alle. Eller øyne for de som ikke har.