onsdag 14. desember 2011

Tidlig krøkes

"Hvis vi legger en ball oppi senga til Babyen mens hun sover, så kan hun jo ligge og trikse litt og sånn når hun våkner."

Og så gjorde han, den pensjonerte håndballpappaen. Man skal tidlig krøkes, nemlig, om man god ballkaster skal bli. Mammaen protesterte ikke, mine atletiske evner tatt i betraktning, burde vi muligens startet enda tidligere.

Så satt da også Babyen og spiste på ballen da vi kom inn til henne en time senere. Sånn i stedet for å hyle seg opp av senga, liksom. Derfor, om dette går veien, så vurderer jeg å slenge oppi en klarinett i natt. Ikke at mine syv år i korps nødvendigvis betyr videreføring av store musikalske evner. Evner er nemlig inget kriterie for opptak til skolekorps, det har jeg forstått i ettertid. Men jeg har liksom ingen andre store evner jeg føler for å videreføre. Og man vet jo aldri, kanskje er det et multitalent vi sitter her og ruger på. Korpsnerd og ballkaster i samme jente, det hadde vært noe.

Fortsettelse følger, med andre ord.







fredag 9. desember 2011

Rollebytte

Forrige helg var jeg hjemme alene. Av typen halve dagen og hele natten. Pappaen skulle på julebord i hjembyen, mens Babyen var trygt plassert hos farmor og farfar. Bare meg altså, for første gang siden Babyen ankom verden.

Jeg skulle også på julebord. Og hadde all verdens av sammenhengende tid til å gjøre meg fin. Jeg hadde rød strømpebukse og kort kjole. Jeg hadde oppsatt hår og så lange øredobber jeg bare ville. Jeg hadde mer enn ett slag sminke i ansiktet. Og, jeg hadde lest en hel avis før jeg trasket avgårde på høye heler med en bitteliten veske. Så fin følte jeg meg faktisk, at jeg dristet meg til å tenke at ingen kunne se at egentlig så var det en sliten og vanligvis nedsnørret småbarnsmor som trippet nedover veien. Jeg var bare meg. Riktignok en litt vel jålete utgave av meg.

I hvert fall hvis de holdt seg unna jakkelommene mine. På vei hjem igjen fant jeg nemlig en smokk, et snørrpapir og en nedspist plastdings. I den andre fant jeg brødrester. Aldri har jeg savnet Babyen mer. Sånn godsavnet.

Så er det kanskje ikke så enkelt dette rollebyttet. Og ikke tror jeg at jeg vil at det skal være det heller.

(Og, ja, jeg burde virkelig tømme lommene mine litt oftere).