For jeg befinner meg i to verdener samtidig. Den kjente. Trygge. Den med kos og amming og borte tittei. To sett med ull eller vinddress? Ny tann eller bare feber? En liten hånd i min, et varmt hode inntil mitt. Gråt jeg kan forstå. Sult jeg allerede vet om. Den verdenen jeg kan gjemme meg i.
Og den andre. Den ingen av oss kjenner. Den der ute. Den med venner. Ordentlige venner. Klare selv og allikevel trenge mer hjelp. Veiledning. Slippe taket men allikevel følge med. Ha det mamma, ser deg etterpå. Følge bort men ikke inn. Vissheten om at hjemme plutselig ikke er alt. Men samtidig like mye.
Og mest av alt står jeg midt i mellom.
Og den andre. Den ingen av oss kjenner. Den der ute. Den med venner. Ordentlige venner. Klare selv og allikevel trenge mer hjelp. Veiledning. Slippe taket men allikevel følge med. Ha det mamma, ser deg etterpå. Følge bort men ikke inn. Vissheten om at hjemme plutselig ikke er alt. Men samtidig like mye.
Og mest av alt står jeg midt i mellom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar