tirsdag 16. juni 2015

Den lille hånden rundt pekefingeren min. Den skarpe neglen som lager merke i huden. Grepet som ikke slipper selv om hun sovner. Det er slik dagene går.

4 kommentarer:

Siri sa...

Akkurat sånn som det skal være. Nyyyt <3

Kirsti sa...

Åååå...

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Sukk! Ser det for meg, de små fingrene… Som plutselig blir store og strekker seg etter andre ting. Klisjeklisje, men tida går så fort!

therese sa...

Vet du, denne bloggen og innleggene kan jeg lese om igjen og om igjen, ut i evigheten. Du skriver så himla FINT! Om store ting og små ting - alle like viktige.
Og så blir det slik at alle disse tingene du skriver om bringer fram minner fra vår egen hverdag. Med storebror og lillebror.
Så mange fine øyeblikk.
Og da blir det nesten slik at man vil starte egen blogg - utelukkende basert på spinoff fra dine innlegg :)
(men enn så lenge holder det å lese bloggen din, og mimre litt, og så lese litt til, og mimre enda mer.)