Her på Sandaker
lørdag 17. januar 2015
Morgen. Eller natt.
Hun har ett kinn til nattaklemmer. Og ett til morgenklemmer. Og hun glemmer stadig hvilket som er til hva. Men det gjør ingen ting, for de ser ut til å være utømmelige begge to.
1 kommentar:
Anonym sa...
Så fin hun er. Og så vakkert du beskriver
20.01.2015, 22:35
Legg inn en kommentar
Nyere innlegg
Eldre innlegg
Startsiden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Så fin hun er. Og så vakkert du beskriver
Legg inn en kommentar