mandag 28. april 2014

Før

Det er noe ekstra fint med treåringer som tror at alt liv oppstod samtidig med dem. Som stirrer rart på deg når du forteller om da mamma og pappa bodde i en annen leilighet, i en annen by. Som blir redd når hun hører at før, så bodde mamma og pappa hjemme hos sine mammaer og pappaer. For hvor var hun da?

Det er fint. Ikke fordi man tenker at livet først fikk mening med henne. Livet var fint før også det. Men fordi denne delen av livet, den startet for tre år siden.

12 kommentarer:

EventyrElin sa...

Det er veldig fint!

Vi har en fireåring som har begynt å forstå, akseptere og sette på plass denne kunnskapen. "Va da i gammeldagan, mamma?"… :-D

Pia sa...

Min fireåring grubler også mye på dette. Det er også rart at storebrødrene også har vært mamma og pappa sine babyer og små gutter.

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Dette er rart, sjøl som voksen, syns jeg, Det er litt eventyr.

Anonym sa...

Min snart treåring lurer veldig på hvor hun var når hun ser "gamle" bilder av foreldrene der hun ikke er med. Hvor var hun da? Vanskelig å svare på. Sikkert en rar tanke for henne, og egentlig for oss og..

Casa Kaos sa...

He he. Veldig sant.
Mine strever veldig med å forstå at jeg har vært inni magen til mormor. Og at pappa har vært inni magen til bestemor.
Det er jo ikke mulig! For hvor var de da?

To Pluss Tre sa...

Kjenner meg igjen! Treåringen her i huset har også begynt å gruble på sånt. Jeg synes sånne samtaler med ham er så fine og morsomme og underfundige! :-)

Her på Sandaker sa...

EventyrElin: Hehe, gamledager? Nå hørtes vi gamle ut.

Her på Sandaker sa...

Pia: Det er vel ekstra rart for den som kom sist. ;)

Her på Sandaker sa...

Livet: Ja, det er det! Eventyr.

Her på Sandaker sa...

Anonym: Det var gamle bilder som satte i gang funderingen her også. "Var jeg alene da da? Hvorfor passet dere ikke på meg?". Uff!

Her på Sandaker sa...

Casa Kaos: Haha, en babushka rett og slett?

Her på Sandaker sa...

To pluss Tre: Ja, det er skikkelig fine samtaler. Vår treåring lurer veldig på hvem som passet på henne før oss. Det er jo både fint og sårt og morsomt. En påminnelse om hvor prisgitt de små er oss voksne.