tirsdag 8. april 2014

Fordi


Jeg åpner porten. Speider etter den lilla jakka og den stripete lua. Stikker hånden i lomma og kjenner det lille plastkortet. Gleder meg til å minne henne på det. Selv om hun garantert ikke har glemt det. At vi skal ta trikken hjem i dag. Selv om det bare er ett stopp. Men det regner. Og vi har lov. Fordi hun blir så glad.

Fordi slik er det å dele hverdagen med en treåring.

8 kommentarer:

Petrus og Petrine sa...

Jeg digger det, det at det er flere enn meg som liker hverdagsøyblikene. og som pusser noen av de gyldne <3

Klem til deg og dine !

Pia sa...

Det er det som er så skjønt med de små - de fryder seg over det som egentlig er småting.

Mrs. C. sa...

Ah ja, de gangene vi tar bussen to stopp hjem, det er fint. <3

To Pluss Tre sa...

Det er fantastisk å se hvor glad de kan bli av hverdagslige "småting"! Fin påske til deg :-)

Her på Sandaker sa...

Petrus og Petrine: For en fin tilbakemelding! Noen dager jo slike, andre er krangling og svett rygg i garderoben. Det er fint å pusse de gylne!

Her på Sandaker sa...

Pia: Ja, og det er jo egentlig ganske lett å bli smittet av dem?

Her på Sandaker sa...

Mrs. C: Jeg tror, uten å tulle, at vi kunne kjørt buss i en hel dag, uten at det hadde vært nok!

Her på Sandaker sa...

To pluss Tre: Ja, det er det, og det er jo fint å lære av synes jeg. :)