- Hei, nikker han. Den gamle mannen. Slik han har gjort mot meg i fire år. Slik jeg innbiller meg at han alltid har gjort. Han sitter over kartene og notatene sine. Jeg nikker tilbake. Smiler. Lurer på hva han skal med dem. Tenker at jeg skal spørre ham en dag. Stiller meg i køen for å levere bøkene jeg har i hånda. Gutten fremst i køen legger bøkene rutinert på plata. Taster koden, er ferdig. En voksen dame med favnen full av barnebøker tar over. Barnehage, tenker jeg. Ser mot hun lille der inne i barnekroken. Hun med dansende musefletter. Hun sitter fortsatt ved bordet, der hun satt da jeg gikk. Med tre bøker oppslått foran seg. Forteller. Jeg konkluderer med at hun kan sitte der. Vi kan ta hennes bøker etterpå. Håper at hun blir sittende. At hun ikke skal begynne å rope på meg. Eller rote i hyllene. Ser at det er min tur. Trykker av for å levere, og legger bøkene på bordet. Hører lyden av et kremt og en avis som brettes ut, i det jeg taster koden min. Og flere tastatur som brukes samtidig. Idet jeg snur meg for å legge bøkene i hylla, ser jeg at alle PC` ene er opptatt. Blikket går automatisk mot de store skjermene. Ser at de fleste leser mail. At noen skal printe. At to menn står i kø for å overta. Tar blikket til meg og går mot henne i kroken. Håper hun ikke har forstyrret de to bak seg som gjør lekser. Tenker at det hennes plass også. Ser at hun har hentet seg enda en bok. Blir enig om at hun kan låne to, og at vi skal sette de to andre tilbake på riktig plass. Sier ha det til bøkene før vi setter dem i hyllene.
- Kom, hvisker jeg, - så skal jeg vise deg hvor mamma pleide å sitte før. Tar handa hennes i det hun nikker. Går mot de store hyllene. Forbi. Mot vindusbordene. Pultene og langbordet. Smiler gjenkjennende av alle Bodumkoppene. Og stablene med pensumbøker. Lepper som leser lydløst. Ser at den gamle damen med forstørrelsesglasset sitter på plassen sin. Hun som aldri hilser. Som alltid leser. Alle bordene er opptatt. I dag også. - Se mamma, de jobber, sier hun med museflettene. Høyt. Flere hoder snur seg mot oss. Smiler. Vi snur og går mot låneautomatene igjen. Hun løper i forveien og legger bøkene sine på den som er ledig. Vil løftes opp så hun kan dra kortet selv. Tar tak i bøkene så fort vi er ferdige. Går mot vognen som vi hele tiden har skimtet gjennom glassdørene. Hun klyver opp i den og insisterer på å holde bøkene i fanget.
I det vi går mot utgangen møter vi en liten gutt som parkerer sparkesykkelen sin der vognen vår stod. Som leier pappaen sin gjennom dørene, med hjelm på hodet. - Det er mitt bibliotek! Sier hun bestemt. Snur seg etter gutten. Mens hun tviholder på bøkene sine.
- Ja, svarer jeg i det dørene lukker seg bak oss. - Det er ditt bibliotek. Og alle sammen sitt.
Er du glad i biblioteket?
- Kom, hvisker jeg, - så skal jeg vise deg hvor mamma pleide å sitte før. Tar handa hennes i det hun nikker. Går mot de store hyllene. Forbi. Mot vindusbordene. Pultene og langbordet. Smiler gjenkjennende av alle Bodumkoppene. Og stablene med pensumbøker. Lepper som leser lydløst. Ser at den gamle damen med forstørrelsesglasset sitter på plassen sin. Hun som aldri hilser. Som alltid leser. Alle bordene er opptatt. I dag også. - Se mamma, de jobber, sier hun med museflettene. Høyt. Flere hoder snur seg mot oss. Smiler. Vi snur og går mot låneautomatene igjen. Hun løper i forveien og legger bøkene sine på den som er ledig. Vil løftes opp så hun kan dra kortet selv. Tar tak i bøkene så fort vi er ferdige. Går mot vognen som vi hele tiden har skimtet gjennom glassdørene. Hun klyver opp i den og insisterer på å holde bøkene i fanget.
I det vi går mot utgangen møter vi en liten gutt som parkerer sparkesykkelen sin der vognen vår stod. Som leier pappaen sin gjennom dørene, med hjelm på hodet. - Det er mitt bibliotek! Sier hun bestemt. Snur seg etter gutten. Mens hun tviholder på bøkene sine.
- Ja, svarer jeg i det dørene lukker seg bak oss. - Det er ditt bibliotek. Og alle sammen sitt.
Er du glad i biblioteket?
10 kommentarer:
Elsker måten du skriver på! Og ja, biblioteket er jeg glad i. Glad FrP ikke fikk kulturministeren for å si det slik...
Vi elsker biblioteket! :) En av de fineste stundene alene med eldstemann var der inne, neste gamg skal bare han i midten og jeg ha alenetid der inne :)
Valianata: Takk;) Og enig med deg der! Her i Oslo er det jo snakk om å legge ned fire lokalfilialer, blant annet på Tøyen. Det er jo galskap, spesielt akkurat der, spør du meg. Så jeg håper virkelig det blir stoppet.
Og, autokorrektur, Valinaria skulle det stå;)
TreTette: Åh, så fint å bruke biblioteket til egentld med de små! Det hørtes koselig ut;) vi bor 5 min fra vårt bibliotek, og er dermed stadig innom. Allikevel har Mini akkurat lært seg at vi ikke kjøper bøkene, men låner de;) Ikke alltid like frivillig tilbakelevering for å si det sånn.
Jepp, jeg er glad i biblioteket. Da jeg var barn, var jeg der flere ganger i uka, og når jeg gikk på videregående, skulle jeg bli bibliotekar. Men kom først inn på lærerhøyskolen, så da ble det det. Gutta bruker biblioteket hyppig, det er jeg glad for.
Åh, moro, jeg skulle også bli bibliotekar Pia! I hvert fall da jeg gikk på barne og ungdomsskolen;) Tenk å stå blant alle de bøkene hver eneste dag.. Vi bodde litt utenfor sentrum, så vi hadde bokbusser som kom rundt. Lurer på om det fortsatt finnes?
Vi bruker også biblioteket mye, toåringen og jeg. Særlig på lørdagene, når pappa'n sover lenge. Da pakker vi vogna full av de nødvendige tingene, unge og de gamle bibliotekbøkene, og triller en halvtime ned til byen og biblioteket. Der inne har det dessuten akkurat åpnet en veldig koselig kafé, og det er jo fint for kaffetørste mamma'r. Ekstra stas er det selvfølgelig hvis det regner, sånn at mamma'n ikke gidder å gå, og vi må kjøre buss.
Og forresten! Bokbussen finnes noen steder enda, f.eks. i Sør-Trøndelag: http://fylkesbiblioteket.stfk.no/Bokbuss/Om-bokbussen/ .
Elsker biblioteket, eller apoteket som minsten kaller det.vi har alltid bibliotekbøker på hjemland, og vi koser oss på biblioteket nårvi er der 😄
Legg inn en kommentar