Det er jo ikke så lett å vite. Tenker Anna. Å vite, skjønne seg på. Den ene dagen ler Mamma fordi Anna har tømt vaskemaskinen. Fordi hun har slengt det våte, hvite sengetøyet ned på det skitne balkonggulvet. Mamma ler fordi sola skinner. Fordi de har spist is til dessert. Og fordi Anna var så søt da hun sa "sånn, ferdig!" i det hun slang fra seg klærne. Så bestemt. Så handlekraftig. Og det er jo akkurat slik mamma og pappa gjør selv. Tørker klærne ute på balkongen når sola skinner. Så Mamma ler. Og spør Pappa om han tror det må vaskes på nytt. Selv om hun vet at det gidder de ikke.
Mens andre ganger. Når Anna gjør akkurat det samme, så ler ikke Mamma. Hun blir sint. Hun sier at det ikke er lov. Og at det burde Anna vite veldig godt. Hun lar ikke klærne ligge, tar de opp med en gang. Rister de. Irritert. Sier at det regner, og at klærne vil bli våte. Selv om de allerede er det, våte.
Og etterpå, så tenker Mamma at hun må være konsekvent. Det har hun jo lest. Og hørt. Og bestemt seg for. Være konsekvent.
Men Mamma tenker også at det ikke er så lett. For dagene er jo ikke konstante.
Mens andre ganger. Når Anna gjør akkurat det samme, så ler ikke Mamma. Hun blir sint. Hun sier at det ikke er lov. Og at det burde Anna vite veldig godt. Hun lar ikke klærne ligge, tar de opp med en gang. Rister de. Irritert. Sier at det regner, og at klærne vil bli våte. Selv om de allerede er det, våte.
Og etterpå, så tenker Mamma at hun må være konsekvent. Det har hun jo lest. Og hørt. Og bestemt seg for. Være konsekvent.
Men Mamma tenker også at det ikke er så lett. For dagene er jo ikke konstante.
4 kommentarer:
Nei, nettopp. Dager og mennesker og humør og konsekvenser er ikke konstante og konsekvente og sånn er det å være menneske - og det er det ungene våre er også. De er mennesker ikke maskiner som skal programmeres "konsekvent". De skal lære seg å tolke uklarheter og ambivalenser og usikkerhet og kroppsspråk og alt mulig. Det er IKKE bare konsekvens som kreves av oss foreldre. Det er følsomhet og innlevelse og menneskelighet - blant annet. Og forklaringer på hvorfor dager og mennesker og reaksjoner ikke er like og forutsigbare. Slik stimulerer vi til klokskap - blant både voksne og barn.
Takk, Underveis! For god og utfyllende tilbakemelding! Nå har jeg lest den flere ganger. Jeg er helt enig med deg, det er ikke bare konsekvens som kreves av oss foreldre. Men noen ganger kan det virke som om konsekvens er er slags målemiddel på hvor gode foreldre vi er. En slags allmenn oppskrift. Følsomhet og innlevelse er gode ord. Og forklaringer. For joda, jeg er mamma, Mammaen. Men jeg er også meg, og handler som meg. Ikke alltid likt.
Måtte smile da jeg leste dette. Kjenner meg så godt igjen!
Hehe, godt å høre Mandagsmamma!
Legg inn en kommentar