"Tenk at vi kan ta kred for deg da Anna,"
sa han. Pappaen. Uendelig forelsket.
"Ja, "
nikket mammaen, og kjente at hun boblet.
Tygget ferdig, svelget og åpnet munnen.
Ville si noe like fint. Og stort.
Men klarte ikke.
Trengte ikke.
2 kommentarer:
Nydelig. Det er deilig det noen ganger å bare delta i stillhet.
God påske til deg og dine, Carina:-)
Det er i grunn ofte det aller beste, å bare delta i stillhet;)
Legg inn en kommentar