Kjære Nabodamen.
Jeg er ikke gal. Eller hekta på speed. Selv om jeg kan skjønne at du tror det. Jeg er bare en mamma, med en danseglad baby. Veldig danseglad. Du ser henne kanskje ikke der hun ligger på gulvet og kommanderer meg rundt? Men, du skulle hørt latteren hennes når jeg danser "Macarena" for femtiende gang den dagen. Hørt gledesropene hver gang vi synger oss fra hodet, ned mot skulder, kne og tå. Og, du skulle virkelig hørt hylingen hvis jeg slutter å danse.
Jeg vurderer å investere i en sånn aereobicvideo. For å slå to fluer i en smekk, liksom. Men jeg er altså ikke gal.
Hilsen hun som har vindu rett i mot deg.
3 kommentarer:
Ha ha, man blir litt gal når man har små barn. Og man gjør en del rare ting. Men det er gøy!
Veldig gøy! :):)
Å, jeg må vel fortelle deg at jeg har linket til innlegget ditt "sladrehank eller nestekjærlighet" på min blogg. Det var i beste menning og du må gjerne lese det hvis du vil :)
Med vennlig hilsen oslomamma
Legg inn en kommentar