torsdag 24. februar 2011

Navnesnakk

Min sambomann og jeg har samme etternavn. Sånn helt tilfeldig liksom. “Kjekt da,” sier folk, “så slipper du å skifte etternavn når dere gifter dere”. “Kjekt da,” har jeg tenkt, “så slipper jeg å gifte meg”.

Mhm, gifte meg har jeg nemlig hevdet at jeg aldri skal gjøre. Muligens kan jeg skylde på det å være skilsmissebarn. Og, man trenger da ikke et papir som bevis på sin kjærlighet? Den kan man jo vise på andre måter, liksom. Joda. Som ivrig sosiologistudent lærte jeg også ett og annet om at ekteskap var statens form for tvang og overformynderi. Den uvitende samfunnsborger blir galant styrt bort fra andre samlivsformer, og inn i ekteskapet. Ellerno. Det var korrekte og spenstige argumenter som imponerte på rødvinsnachspiel den gang. Litt vanskeligere argumenter å huske nå.

Gift eller ikke, sambomannen har i tillegg til navnet vi deler, også et litt mer fancy mellonavn. Dette navnet skal også vår datter bære. Så, på postkassen vår ser det ikke bare ut som om vi er gift. Kassa lyver også om at det var fruens navn vi valgte som familienavn, mens mannen fikk beholde “guttenavnet” sitt.

Og akkurat det, det kan faktisk den døsne rødstrømpesosiologen i meg like!

2 kommentarer:

Frøydis sa...

Vet du, jeg er helt enig med deg! Det som er rett for dere, det skal dere fortsette med! Ingen har rett til å fortelle dere om dere skal gifte dere eller ei! Klart ting kan bli enklere ved å være gift, men dere er sikkert så fornuftige at dere skriver en samboer-kontrakt ;-) Den er akkurat like gyldig som noe annet papir!

Nå er jo jeg gift for 2.gang, og sa da jeg ble skilt at jeg ALDRI skulle gifte meg igjen..men så traff jeg jo han jeg er gift med nå...og han ville heller aldri gifte seg, hehe..
Så spurte jeg for moro skyld om han ville giftet seg med meg OM vi noen gang skulle finne på det. Han så på meg og sa JA uten å tenke..og da skjedde det noe med oss begge tror jeg, for 8 mnd senere stod vi foran en dommer, hehe.
Nå er det snart 18 år siden, og har ikke angret en dag!

Men, det var rett for oss, og som sagt, det trenger ikke være rett for dere!! Så det så ;-)
Er nok litt rødstrømpe jeg også...og med det mener jeg at INGEN skal fortelle meg hva jeg skal og ikke skal gjøre!! Jeg er meg og jeg bestemmer over meg selv, 100%!!

Ha en flott dag og klem fra meg

Pia sa...

He he, dere har hatt flaks med navn, da;)
Jeg er gift, har ikke forandra noe på navnet mitt, men så kom ungene, da. Og vi har valgt den gammeldagse løsningen - mors etternavn og så fars...Jeg sier til meg sjør at når ungene blir større, kan de jo velge hvilket av etternavna de vil bruke. Men det er klart at det siste etternavnet blir "det viktigste".