Det er isende kaldt ute. Kokende varmt på trikken jeg gjerne vil inn på. Med struttende stormage forsøker jeg å presse meg opp trappa og bort fra den slående døra. Jeg danderer handleposene rundt meg, samtidig som jeg prøver å smile unnskyldende til andre reisende. “Unnskyld at jeg tar så stor plass“, liksom. "Sorry". Bena plantes forsøkvis hardt i det våte gulvet, mens jeg småfebrilsk leter etter noe å holde meg fast i. Med endret tyngdepunkt er jeg ikke lenger like trygg på min egen balanse. Det eneste å holde i, er imidlertid andre trikkefarere. Og trikkefarere er jo ikke akkurat så glad i å bli tafset på av andre farere. Forståelig nok.
Det er da jeg kjenner det, en arm tar tak i meg. Armen tilhører en snill, sittende, sjel, som spør:
“Vil du ha plassen min?”
“Eh,hva? neida..jeg står fint jeg alts..je”
“Slutt å tulle! Ta plassen min,” sier snillingen. Strengt.
Så jeg setter meg. Litt flau. Men veldig takknemmelig.
Det samme skjer på trikken på vei hjem igjen. Og neste dag. Og dagen etter det igjen. Snille sjeler vil gjerne gi meg plassen deres. Til og med på toget fra Oslo til Sandefjord finnes det snille sjeler. De bærer gjerne kofferten din også, om du vil.
I en blanding av forundring og takknemlighet tar jeg i mot hjelpen fra fremmedfolk. Å se ut som en bolle gir sannelig privilegier også!
Jeg har bare et spørsmål. Er det grunn til å spørre seg hvorfor alle disse snille sjelene, uten unntak, har vært kvinner? Kan man trekke noen som helst statistisk generalisering ut av mine observasjoner?
Jeg barer lurer.
4 kommentarer:
Heisan Carina
Tusen takk for koselog hilsen fra en utflyttet sandefjording!
Så flott og levende du skriver!
Det er jo interessant at det florerer av gentle-women omkring, mens mennenen glitrer med sitt fravær. Tror det ville vært annerledes for en del år tilbake, innbiller meg at et "ekte mannfolk" da ville være høvelig å tilby en gravid kvinne plassen... kanskje...
Forøvrig er det nok mange damer som har vært i samme situasjon selv med en stor struttende mage, og kjenner på pulsen hvordan det var..
Ha glade og spennende førjulsdager!
Klem fra Kaspara - fremdeles sandefjording
Hei du!!!
Jeg har jo helt glemt å kommentere her inne! Lest hvert et innlegg, opptil flere ganger til og med, men så fulgte jeg din taktikk og var litt snikleser en stund før jeg nå etterlater meg et spor :)
Men så alldeles nydelig at du har begynt å blogge! Man blir jo inspirert på både den ene og den andre måten av denne bloggverdenen, og fjonge damer med en god penn er alltid velkomne spør du meg :)
Gleder meg til å følge deg videre!
Hei til både Kaspara og Marianne! Takk for fine ord!! nå ble jeg glad:)
Og Kaspara, jeg tror også at ting var annerledes i "gamledager". Etter at jeg postet innlegget har nemlig en MANN reist seg for meg;) Det var imidlertid en eldre herremann, med stokk, som trengte plassen mer enn meg. Så han fikk beholde den!;)
Hei på deg :-)
Jeg fant deg gjennom Pia :-)
Har lagt meg til som følger, skal bli spennende og moro å lese mer fra deg :-))
Klem fra Frøydis som syns det hadde vært veldig moro om du besøkte min blogg også :-))
Legg inn en kommentar