mandag 28. januar 2013

Heldig

Lørdag tok jeg rollen som festens midtpunkt. Dekket bordet med plass til 25 personer. Hjemme. Kokte bacalao. Hang opp ballonger. Tente lys. Tok på kort kjole, røde lepper og høye sko. Satte opp håret. Åpnet døra. Klemte. Serverte bobler. Sa velkommen. Ble sunget for. Blåste ut lys. Åpnet pakker. Og leste  kort. Quizet. Rødmet av fine ord. Lo av gamle bilder. Drakk vin. Og cognac, som om det var vin. Snakket. Kysset. Glemte alt om rydding. Og lys. Skålte. For gamle venner. Nyere venner. Vinket ha det til de siste fire timer over midnatt. .

Søndag ryddet jeg. Før barnet var tilbake. Med febervarm kropp, røde kinn og stort kosebehov. Så vi satt. Og lå. Med den varme kroppen i fanget. Strøk. Tørket snørr. Leste bok. Holdt hender. Strøk enda mer. Sang. Fant vann og sugerør. Og bysset i søvn. Flere ganger. Lurte en sovende kropp opp i en sprinkelseng. Innså i det jeg skulle finne min egen seng, at jeg fortsatt hadde pysjbuksa på meg. At jeg hadde glemt å ta den av.

Og det beste ordet jeg kan komme på for å beskrive denne forskjellen. Overgangen. Fra røde lepper til fangholder. Er heldig. Så inderlig heldig.




11 kommentarer:

MammaMy sa...

Gratulera med stor dag! Nydeleg skildra, igjen. ;)

Anonym sa...

Herregud kjære deg, du skriver så uendelig vakkert. Innleggene dine bør komme i bok! Tusen, tusen takk!

Åshild sa...

Det høres ut som en flott feiring, og at det var flott å få hjem det synke barnet.

Anonym sa...

:) Det er det aller beste: Når en får et opphold fra dagliglivet og vender tilbake til det igjen.

Gratulerer med dagen! Hørtes ut som en deilig feiring!

Her på Sandaker sa...

Takk lammelaartanker! og ja, det er virkelig det aller beste, å få et opphold fra dagliglivet og så vende tilbake! Man setter så pris på begge deler:)

Her på Sandaker sa...

Takk MammaMy! Stor dag er stor moro, rett og slett!

Her på Sandaker sa...

Kjære anonym! Tusen tusen takk for fin kommentaren! virkelig!:) Jeg tviler på om de som skriver bøker er enige med deg, hehe, men det blåser jeg i, for kommentaren din gjorde meg kjempe glad:)

Her på Sandaker sa...

Takk Åshild! Det var virkelig en fin feiring, og like fint å få hjem hun lille. Jeg er glad for disse små avlukkene i livet mitt:)

Anonym sa...

Vi er heldige. Vi som får lese de fine tekstene dine!

k. sa...

livets overganger ja :)

Anonym sa...

Ikke så sjelden må en tobarnsmamma nesten gråte av lykke og gjenkjennelse og sårhet når hun leser innleggene dine. Fine betraktninger. Godt å bli minnet på de gode og de vanskelige sidene av livet.
Hilsen Margrethe.