fredag 9. november 2012

Prinsesse?

Anna startet som kjent i barnehagen i høst. Den slags oppstart krever en del organisering. Planlegging av bringing, henting og matpakkelaging, så klart. Men også utstyrsinnkjøp.

Til  utstyrsdelen fikk vi en særs detaljert liste av barnehagen. Regndress, vintersko, ullvanter, gummistøvler og strømpebukser. Alt oppført, med god plass til avkrysning. "Perfekt," tenkte vi. Og la ut på jakt.

Vel. Ingen hadde fortalt oss at vi på forhånd burde ha avklart et par ting. Slik som, ønsket vi at Anna skulle gå i barnehagen som søt Prinsesse eller som barsk Kriger?

For borte var de hvite vikinggummistøvlene, som jeg husker fra egen barnehagegang. Borte var tøfler i ensfarget ull. Borte var vintersko som så ut til å passe både guttefot og jentefot. Tilbake var valget mellom rosa gummistøvler prydet med yndige ballariner i kjole og høyhelte sko, og sorte gummistøvler med krigende romvesener. Mens ballerinaene på det ene paret ikke så ut til å overleve så mye som en regndråpe, var romvesnene kledd for enhver utfordring. Og tilbake var valget mellom tøfler pyntet med prinsessekrone, eller Spider-Man. Tilbake var valget mellom vintersko med eller uten glitter.

Og enda var vi bare ved skodelen. Men slik fortsatte hele jakten, som et konstant valg mellom yndig og barsk. Mellom søt og tøff. Mellom rosa og blå. Mellom jente og gutt. Ute av stand til å foreta noe som helst valg, rasket vi med oss et par grå flaggermusgummistøvler. Og gikk hjem.

Så klart Anna kan få Romvesenstøvler. Så klart guttene kan bruke prinsessekronetøfler. Og selvsagt trenger ikke hele barnehagen å gå rundt som en ensfarget okergul masse. Men, hvorfor dette skillet i utgangspunktet? Hvorfor dette valget for ei lita jente som aner lite om at hun er nettopp det, ei jente. Som aner lite om at det, tydeligvis, ventes helt spesielle ting av henne fordi hun er jente. Hvorfor fortelle henne det? Hvorfor yndig, søt og pen for henne? Hvorfor barsk, tøff og kul for en gutt?

Bare vent til hun får velge selv, sier folk. Da blir det bare prinsesse og rosa, visstnok.

Mulig det. Men har vi ikke allerede valgt for henne?

14 kommentarer:

Filifjonka sa...

Det skremmende er at for 10 år siden var det ikke slik. Da jeg skulle kle opp mine barn ('98 og '02) var rosa et sært valg bare noen få tok. De fleste var fremdeles kledt i rødt, blått, grønt og sort. Det er noe med dere som ble født på 70-tallet ;-)

Åshild sa...

Jeg var i barneutstyrsbutikk i dag og ble skremt - over nettopp det du skriver.

Min datter som nå er 27 brukte den 2 år eldre storebrorens avlagte klær minst til hun begynte på skolen. (noen kjoler selvsagt også, men mest passet begge kjønn)

Livet i Casa Didriksen sa...

Hei.

SÅ enig så enig. Dette har irritert meg lenge. Det er umulig å kjøpe kjønnsnøytrale klær. Polarn og Pyret har det til en viss grad, men da er jo prisen deretter. Jeg synes det er helt forferdelig at jenter tvinges til å bli rosa prinsesser! Og at gutter må bli barske krigere for den del.

Anonym sa...

Jeg gav Sigrid en blå body fra skuffen i dag. Da sa hun: "Leke gutt!"

Her på Sandaker sa...

Takk for kommentarer, kloke damer! God å høre at vi er flere som blir skremt og irritert!


Filifjonka, jeg har også inntrykk av at det ikke var slik for bare ti år siden! selv om jeg ikke har noe empiri på saken. Noen andre som har sett samme tendens?

Og en ting er jo fargene, jeg er ingen innbitt motstander av rosa i seg selv altså. Eller blått for den saks skyld. Men, dette veldige skillet mellom søte og yndige klær til jenter og barske og tøffe klær til gutter, det skremmer meg. Like mye for guttene sin del, som for jentene, det skal også sies.

Her på Sandaker sa...

Og "anonyme Hege", er det sant? Lille, kvikke Sigrid har alltid skjønt mer enn oss fleste!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Enig, dette har tatt helt av og det har irritert meg voldsomt de siste åra. Det gjelder jo ALT av utstyr. Ikke kom og fortell meg at ei lita jente MÅ ha rosa ski for å lære seg langrennens kunst eller at en liten pjokk MÅ ha svart sykkel med flammer på for å lære seg å sykle. Det som irriterer meg mest er at produsentene har funnet en snedig måte å sikre seg mersalg for i familier med barn av begge kjønn er det sjelden sånn at lillebror kan arve storesøsters rosa sykkel med blomster og dusker.

Åshild sa...

Kan du kikke innom her:
http://www.bestemorshage.blogspot.no/2012/11/takk-takk.html

Anonym sa...

Hei :)

Jeg har nettopp begynt å lese bloggen din, og du skriver så fint! Kjenner meg igjen i mange av betraktningene dine, og måtte nikke veldig gjenkjennende til dette innlegget. Jeg har selv en datter på snart tre år, og synes det har vært utfordrende å finne kjønnsnøytrale klær. Vi ble helt oppgitt da vi skulle kjøpe gummistøvler første gang, men etter mye om og men fant vi noen ensfargete som vi har fortsatt å kjøpe etterhvert som føttene til lillemor har vokst. Polarn og pyret og Reima har en del barneklær i spreke farger som ikke er preget av prinsesser eller krigere, men det koster... Jeg håper trenden snur snart.

Det rare er at selv med våre bestrebelser på minst mulig prinsesserosa så påstår jenta vår at "yndlingsfargen min er rooosa" og at "jeg er sesse (prinsesse) og ballerina"... ;) Jeg tror mye kommer fra barnehagen og påvirkning fra større jenter. Og så forsterker vi voksne ting ved å si til jenter at de er fine, og til gutter at de er tøffe. Kanskje mest ubevisst, men jeg tenker ofte at det er viktig å bli mer bevisst på hvordan vi bruker språket når vi snakker til barn.

Dette ble langt, men ble så engasjert av å lese innlegget ditt :)

Hilsen Camilla

Her på Sandaker sa...

Så moro, takk Åshild:)

Her på Sandaker sa...

Hurra for å finne en som irriterer seg like mye som meg, Elisabeth!! Jeg er veldig med deg i at dette handler om markedskrefter og mersalg.. Det er så absurd å dele inn etter kjønn på denne måten. Og lillebror kan nok ikke arve den rosa storesøstersykkelen nei, men lillesøster kan ofte arve den sorte storebrorsykkelen, kan hun ikke?

Her på Sandaker sa...

Hei Camilla, takk for fine ord og velkommen som leser! Det virker som om mange finner dette frustrerende! POP har mye fint og kjønnsnøytralt ja;) Jeg er så enig med deg i at vi voksne er med på å forsterke forskjellene og kjønnsrolleme, og må ofte ta meg i det selv. Det er ofte helt ubevisst, men jeg tror også at det er viktig å tenke over hvilke signaler og forventninger vi sender til barna. Og, jeg mener selvsagt ikke at jenter ikke kan bruke rosa og kjoler, men det er dette sterke skillet mellom sør&yndig og tøff&barsk som jeg virkelig ikke forstår!

Julie sa...

Hei, fant bloggen din i dag, og har kost meg med lesing bakover.

Enig med deg angående klær og kjønn. Men her synes jeg danskene er ganske gode, og vi har hatt støvler til frøkna både fra Småfolk og Celavi som likså godt kunne passet til en liten gutt.

http://www.eplebarn.com/manufacturers/smafolk
http://heppo.no/varemerker/celavi/?1024777-page=2

נורית אבוטבול sa...

Hei jeg heter Frøya Øyvind Jeg er fra Bergen, men jeg flytter til Belgia med mannen min. Jeg har lest interessante historier på nettet om hvordan noen ødelagte relasjoner har blitt reparert av kraftige magiske spellcastere. Jeg trodde det var alle løgner til jeg hadde lignende problemer i forholdet til mannen min, som jeg har vært gift i lang tid, og vi er velsignet med to barn, jeg ble overrasket da han kom hjem med en annen kvinne og informerte meg om at han er lei av meg uten grunn, jeg prøvde å spørre ham hva er problemet mine ord falt på døve ører jeg må flytte det fordi jeg ikke kan bære smerten av å se en annen kvinne på samme tak med meg jeg ble ødelagt og hjertebrudd i denne perioden må jeg informere en venn av min erfaring, hun fortalte meg ikke å bekymre meg for at mannen min ville vi komme tilbake til meg Jeg lurte på hvordan det skulle være mulig, hun fortalte meg at hun skulle introdusere meg til en spellcaster navn Drigbinovia, som er en veldig kraftig spellcaster. Først hadde jeg noen tvil fordi jeg ikke tror på ting som at jeg ikke handlet caster og han fortalte meg hva jeg skulle gjøre, og jeg tvang og gjorde det han ba meg gjøre, han fortalte meg også at dette er en gjort at jeg ikke burde bekymre meg om at mannen min ringer meg eller sender meg en melding, at mannen min kommer og ber meg om tilgivelse på bare to dagers tid, til min mest overraskelse, ringte mannen min neste dag og begynte å gråte for å tilgi ham, at han ikke ble med sin sunn fornuft til det øyeblikket. Jeg er alltid overrasket over dette store miraklet som har skjedd i mitt liv, min mann og våre to barn er sammen, og vi er mer enn noensinne glade hvis noen opplever et slikt problem i ditt forhold, kan du kontakte dette flotte caster på hans Email - doctorigbinovia93@gmail.com du kan også Whatsapp ham på +2348144480786 ikke la noen forakte deg for ditt forhold?