onsdag 14. november 2012

En kveld

Det er lørdag kveld, og vi er hjemme alene. Eller, ute alene. Vi har tatt trikken ned til Løkka, krøpet sammen under en paraply og småløpt mot Mathallen. Mens vi har diskutert hvem som blir mest våt, og hvem som burde holde paraplyen. Høy eller lav? Diskusjonen er ti år gammel, og vi blir aldri enige. Vi har spist sandwicher med pastrami og langstekt oksefilet, drukket øl og bourbon. Skålet og tatt bilder. Sett på bilder av hun lille som er på overnattingsbesøk hos mormor. Blitt varme og stolte, og fnisete. Tatt en øl til. Før vi løp videre under paraplyen, klare for konsert. Mens vi diskuterte hvilket begrep som er mest abstrakt, tidsklemme eller avkastningskrav. Vi blir ikke enige. Begge har rett. Vel fremme på konserten rekker vi både øl og oppvarmingsband. Mens han er mest opptatt av å spotte de som allerede har overtenning, er jeg mer opptatt av jenter i for tynne strømpebukser. Fryser de ikke? Når konserten starter, blir vi stående på samme plass. Fordi det er fint å stå slik sammen. Lene meg inntil ham, stå støtt og ha armene rundt meg. Gjennom hele konserten. Etterpå trenger vi ikke paraply, men kan allikevel gå tett. Mens vi diskuterer hva som hadde vært best, å ta trikk eller gå. Han mener at det er deilig å gå, jeg har hæler. Diskusjonen er 10 år gammel. Vi er sultne igjen, og finner et sted som ikke serverer mat, men god øl. Vi blir, diskuterer konserten, er enige om at den var bra. Om at kvelden har vært bra. Ute regner det igjen, vi kjøper en burger og ser plutselig nattbussen. Så vi tar den. Hjem.

Det er jo akkurat som før, tenker jeg vel hjemme. Nesten. For det er jo som før. Men også som nå. Vi er ikke bare Mamma og Pappa. Ikke bare middagsplanlegging, leggerutiner og tv-titting. Vi er fortsatt kjærester. Det er jo derfor vi er Mamma og Pappa.

23 kommentarer:

Anonym sa...

Så sant og fint å være kjærester samt mamma og pappa. Heldige dere



Her på Sandaker sa...

Takk, anonym:)

ingrid sa...

Heisann Carina :) Tror faktisk dette er eneste bloggen jeg titter innom som ikke har bilder. :) Men du skriver altså så godt at det gjør ikke noe. Koselig blogg. :)

Ingrid

Anette Linnea sa...

Jeg har så sansen for bloggen din! Du skriver så poengtert og intelligent! Håper du fortsetter med dette lenge:-)

Her på Sandaker sa...

Hei Ingrid;) takk for fine ord! Nå ble jeg glad:) Ja, jeg føler kanskje at bilder ikke hadde passet helt inn her.. (sånn i tillegg til at jeg er litt for lat til å styre med det..hehe.)

Her på Sandaker sa...

Tusen tusen, takk for fine ord Anette Linnea! Skriving er gøy (og selvransakende), så jeg har ingen planer om å slutte med det:) takk for motiverende ord!

Vibeke sa...

Du skriver så fint og beskrivende! Oppdaget deg tilfeldigvis for noen uker siden og kommer til å følge deg fremover. En koselig blogg:)

Mariann T. sa...

Fine bloggen som gir gode følelser om egen kjæreste og vår lille pode :)

Mariann T. sa...

Fine bloggen som gir gode følelser om egen kjæreste og vår lille pode :)

Her på Sandaker sa...

Tusen, tusen takk, For fine ord Vibeke! Og velkommen! Så koselig;)

Her på Sandaker sa...

Tusen takk, Mariann:) jeg blir så glad når andre kjenner seg igjen i det jeg skriver!

Lk sa...

Nydelig innlegg. Vekket mange ømme følelser og gode minner. Livet er ganske så fint, i grunn

Her på Sandaker sa...

Takk LK:) livet er fint ja, og i morgen sees vi! Gleder meg:)

Livet i Casa Didriksen sa...

Alltid hyggelig med kjærestetid. Særlig når ungene har det koselig i tillegg.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Så flott beskrevet!

Her på Sandaker sa...

Ja, det er en vinn-vinn situasjon spør du meg, lillemor blir bortskjemt fullstendig en helg, besteforeldre får masse (alene)tid med familiens midtpunkt, og vi foreldre får kjærestetid. Alle er fornøyde!;)

Her på Sandaker sa...

Takk, Elisabeth! :)

Ida sa...

Fantastisk!! En kinodate og dette traff meg midt i hjertet!

Her på Sandaker sa...

Takk fineste Ida;) det er ofte ikke så mye som skal til ;) (og du, stas med kjentfolkkommentar!)

Anonym sa...

Det er så moro å lese det du skriver Carina. Du er så flink.Stolt av deg. Hilsen tante Åse :)

Astrid sa...

Nydelige ord, Carina.

Er du fra Bergen forresten? Har en mistanke etter de siste kommentarene på bildene mine fra snødekte Bergen ;-)

Her på Sandaker sa...

Takk for det, Astrid!:)

Hehe, nei jeg er faktisk ikke fra Bergen. Men jeg bodde der i seks år, da jeg studerte. Forelsket meg hodestups, og har hatt kjærlighetssorg de fire årene siden vi flyttet. Så dine fine bilder av (noe uvant) snødekte Bergen gikk rett hjem kan du si:)

Astrid sa...

Aha! Skjønner forelskelsen din svært godt. Jeg er opprinnelig fra Sandnes, men har bodd i Bergen siden høsten 1999. Flyttet hit for å studere og har blitt værende. Mannen min er også fra Sandnes og flyttet hit for å studere. Diskusjonen om vi skal flytte sørover kommer stadig opp, men jeg synes alltid det er like vanskelig. Det er så mye jeg ville savnet med Bergen om vi flyttet. Ville definitivt gått inn i en dyp kjærlighetssorg! Samtidig som det er mye som hadde vært fint med å flytte "hjem" (blant annet fire besteforeldre og masse venner). Enn så lenge tar vi ingen avgjørelse, og nyter heller den vinterlige utsikten vår.