onsdag 14. mars 2012

God natt

Man skal legge en liten frøken for kvelden. Man har servert melk, pusset tenner og sunget "So ro". Slik som alle kvelder. Tredd vanter på hendene så hun ikke skal pirke på brennkopper som gror. Pakket dynen godt rundt henne, selv om man vet at hun vil kravle ut av den med en gang. Og så, i det man sier god natt, sov godt lille venn, får man et smil tilbake. Og vinking. Og mer vinking.

Og da skal man være glad, ikke sant? Fordi man er heldig, som har et barn som er så lett å legge, stort sett alltid. Glad for at hun forhåpentligvis er trygg. For at man ikke må vugge og synge i evigheter. Trøste. Rugge. Vandre.

Og det er man jo. Spesielt på lange dager er man det.
Men, man er også litt satt ut. Truffet av tillitten i smilet hennes. Av tanken på at hun ikke har noe annet valg enn å følge oss, de voksne. At hun ikke kan annet enn å stole på oss. Stole på at vi er der i morgen også. At vi passer på henne, også når hun sover. Alltid.

Og akkurat da, i det man lukker døren, da har man egentlig mest lyst til å snu, gå tilbake og løfte henne opp igjen. Holde tett, tett, tett. Og forsikre enda en gang om at hun kan det.
Stole på oss.

8 kommentarer:

Pia sa...

Kjenner til følelsen av å ville holde dem inntil seg... Høres jo ut som en drømme-leggesituasjon - herlig!

MammaMy sa...

Hei! Så fint du skriv. Her vil eg lesa meir. :) Mvh-

Ellen sa...

Klump i halsen og sug i magen. Kjenner meg igjen. Flink du!

Valiana sa...

Nydelig skrevet.Blir glad hver gang det ligger et innlegg fra deg og venter på Bloglovin :-)

Carina sa...

Takk for respons:)

Pia: Fint å høre at andre kjenner seg igjen. Det er en drømmesituasjon. Fra hun var 4-5 måneder har hun hun lagt seg uten protest. Men denne vinkingen hun plutselig har begynt med setter meg litt ut altså. På en sånn god måte, da.

MammaMy: Takk! Nå er jeg fast leser hos deg:)

Ellen: Fine deg, takk! Det er fint å høre at andre kjenner seg igjen.

Valina: Nå ble jeg glad! Tusen takk!

Pia sa...

Så vakkert du skriver. Fikk litt klump i halsen og litt smil i hjertet på en gang. Fine ord om store følelser. <3

Susanne K sa...

Du skriver så fint. Kjenner meg veldig igjen i tanken på hvor overlatt de er til oss, hvordan de ikke har noe annet valg enn å stole på at vi tar vare på dem. Da går tankene raskt videre til barn som ikke har det så godt..

Må ellers innrømme at jeg har hoppet bukk over leggeproblematikken. Hos oss leser vi bok, skrur av lyset og så ligger vi ved siden av hverandre i mørket og småprater litt om dagen som har vært før jeg hører pusten hennes bli rolig etter en ti minutters tid, og jeg lister meg ut. Veldig fint det og :-)

Her på Sandaker sa...

Pia: Du legger alltid igjen så fine kommentarer, tusen takk skal du ha:) Det er store følelser ja, og man tar på en måte lenger vare på de om man skriver de ned..

Susanne: Takk:) ja, tankene går videre til de som ikke har det like godt..det er store følelser som vokser i et foreldrehjerte.
Den leggerutinen hørtes veldig koselig og trygg ut. Her er nok lillemor litt for liten .. Sånn i tillegg til at hun må være alene i senga for å sovne. Dessverre, hehe.