fredag 29. august 2014

Jeg glemte.

Jeg visste det jo egentlig. At det var et alt for stort ansvar, for en treåring. Det å være hele familiens lykkebarometer.  Bare glad og fornøyd. Takknemlig. Fordi det var sommer og sol. Ferie. For de tingene vi organiserte, for all den tiden vi plutselig hadde.

Joda, jeg visste det. Jeg bare glemte det innimellom.

8 kommentarer:

Diaperdiva sa...

Signerer denne.. Man vet så godt, og glemmer allikevel så lett.. Et stort ansvar det der, og det er lov å være menneskelig, og glemme det innimellom <3

lammelaartanker sa...

Lykkebaromenter, høres veldig slitsomt ut.. men det er vel noe sant i det.

Lett å glemme, innimellom, hvor mye vi påvirker hverandre.

Sovebebibloggen.com sa...

Ja, DET må være lov å glemme innimellom, altså!
EGentlig så tror jeg at jeg har samme funksjon hjemme hos oss. Iallfall føles der iallfall som min jobb å holde humøret oppe når alt går på tverke.

Her på Sandaker sa...

DiaperDiva: heldigvis er det menneskelig å være menneskelig. Og mange måter å gjøre opp for seg.

Her på Sandaker sa...

Lammelårtanker: Det var slitsomt, og unødvendig. Jeg har nok ofte store forventninger til ferier og tid sammen, da gjelder det å ikke overføre disse forventningene til andre hele tiden. Og huske på at treåringer er treåringer, at tid er tid..og at alle ikke kan være fornøyde hele tiden bare fordi det er ferie. (Men vi hadde det veldig fint altså! )

Her på Sandaker sa...

Sovebebibloggen: Det hørtes ut som en tøff jobb! Jeg heier på at du streiker litt innimellom jeg. Det er skikkelig lov.

nullfiresyvni sa...

Jeg gjør akkurat det samme. Glemmer at han bare er to år. At jeg må ta ansvar for sånne ting selv.

Anonym sa...

Du skriver alltid så godt, men denne bloggposten traff meg midt i hjertet. Måtte vise den til mannen min også. Det er så viktig å ha dette i mente. Tusen takk for at du minnet meg på det! Hilsen mamma til to "lykkebarometere" på 2,5 og 1 år :-)