onsdag 22. januar 2014

Mamma

Det er lett å glemme seg innimellom. Miste fokus. Som når andre mammaer forteller at for syke barn, da er det bare mamma som gjelder. Og hele verden ser ut til å nikke samtykkende. Akkurat, slik er det. Mamma er best.

Da er det jo lett å tenke at man ikke er særlig kjærlig. Elskverdig. Ordentlig mamma.

Men det er jo ikke slik det er. Det er ikke det at hun ikke vil ha mamma. Hun vil ha mamma. Eller pappa. Begge to. En av oss.

11 kommentarer:

Ine sa...

Det er jo det aller beste, når hun vil ha en av dere - begge to!

Forresten må jeg gratulere så mye med boka du bidrar i, så stas!

Sovebebibloggen sa...

Her er det vel også sånn, at hun bare vil ha en av oss, samme hvilken, bare det skjer litt BRENNKVIKT!
Synes det er finest sånn:)

nullfiresyvni sa...

Jeg syns det er så deilig når han vil ha begge to. Og jeg er enig. Det er lett å glemme. Også å la pappaen slippe til. Av og til må jeg fortsette med det jeg holder på med og la han ta seg av situasjonen.

nullfiresyvni sa...

ps. hilsen fra litt lenger ned ved dalen ;)

Petrus og Petrine sa...

Hos oss er det "livsviktig" at vi begge er sammen for å synge god natt og gi nattaklem. Det har blitt en hellig stund hos oss, og vi voksne styrer også avtaler etter leggetid. SÅ om minsten hos oss kunne velge, så villa han ha vøagt ja, takk, begge deler. om ikke så er det ok med en :)

Her på Sandaker sa...

Ine: Du har selvsagt helt rett Ine;) Det er teit av meg å glemme.

Her på Sandaker sa...

Sovebebibloggen: Haha, brennkvikt, det høres kjent ut! Jeg synes jo også det er finest slik. (Uten at jeg skal bry meg oppi hvordan andre har det, så klart.)

Her på Sandaker sa...

Nullfiresyvni: Ja, det er lett å glemme, og ikke minst å slippe pappaen til. Det der med å ha vært mest hjemme sitter virkelig i..ikke bra.

Her på Sandaker sa...

Petrus og Petrine: åh, det hørtes ut som en koselig og trygg rutine. Begge to er jo best;)

(Også må jeg presisere for alle at jeg på ingen måte vil kritisere de familiene hvor det er mamma som gjelder. Jeg synes bare det er interessant å se litt nærmere på slike vedtatte sannheter.. )

Klissi Mandarin sa...

Halleluja.

Her liker datter best at vi er der begge to, helst hele tiden.. I forigår ved leggetid:

Meg: "Mamma er nede i stuen og passer på deg."
Datter (2.5): "Pappa og nedi stuen og passer på."
Meg: "Nei, pappa er og spiller fotball, men han kommer snart."
Datter: "PAPPA ER OG NEDI STUEN!!"
Meg: "Eh.. OK.. Pappa er i stua.. godnatt..."

Tror fullt og fast at grunnlaget for dette ble lagt da han begynte å være hjemme med henne da hun var 5.5 og jeg var på jobb med min beste venn Avent-pumpa.

To Pluss Tre sa...

Gutta her vil ha mamma og pappa, litt sånn om hverandre. Og det synes jeg er topp! Hvilken større lykke for et barn er det ikke å ha to omsorgsfulle foreldre som (stort sett) alltid er der med en favn? Fin dag til deg!