torsdag 7. november 2013

Trygt

- Jeg passer på deg mamma. Sier hun og kyper opp ved siden av meg. To armer rundt halsen min og et varmt kinn mot mitt. Og plutselig borte igjen. Bare lukten av Milo, varme, knekkebrød og melk.

 
Og jeg lurer på om hun vet at det er den tryggeste lukten jeg vet om.

8 kommentarer:

nadja sa...

<3

et hav av tårer i øynene mine.

du eier språket, og når langt med det. i alle fall langt i tårekanallene mine. med de fem setningene.

Diaperdiva sa...

Vakkert skrevet! Ingen gir gåsehud som dine ord..
Ønsker deg en herlig helg!!!

Anonym sa...

Fint:)

heidi sa...

Nå er det lenge siden jeg har vært og lest her, men det var godt å komme tilbake. Du skriver bare så aldeles vakkert, rørende og tankevekkende. Klem

Her på Sandaker sa...

Kjære Nadja, takk! Det var veldig fine ord!;) Pappaen min pleier å si (direkte stjålet fra John Irving) at han har blæra litt for nærme øynene..den har jeg også arvet;)

Her på Sandaker sa...

Diaperdiva: Takk! :) Håper helgen din var bra, nå er det snart helg igjen. Hoho

Her på Sandaker sa...

Takk, Anonym:)

Her på Sandaker sa...

Heidi: Åh, velkommen tilbake! Og takk for fine ord. De hjelper på skrivelysten!