mandag 10. september 2012

Natt

"Se ," hvisker han og dulter forsiktig borti meg i halvmørket. Og jeg ser. På den lille gjesten som har grått seg inn mellom oss i løpet av natten. Ser at hun endelig sover. At hun ligger på tvers i senga, langt over på høyre side. Ser at hun har etterlatt sånn ca ingen plass til pappaen. Og jeg kjenner at jeg må le, langt der bak i søvnen. Selv om jeg vet at han umulig kan ha sovet stort, og at vi alle vil være trette i morgen.

Dårlig gjort, muligens. Men det var jo ikke jeg som ble sparket ut av senga denne gangen. 

4 kommentarer:

Lykkelinn sa...

Det er lov å fnise litt av sånt. Uansett er det bedre enn å bli sinna eller frustrert!

Soves det dårlig etter bhgstart hos dere også? Her har vi to som egentlig har sovet natten gjennom siden de var bittesmå, men nå våkner de MYE og gråter sårt hvis vi går fra dem i nattens mulm. Ender heldigvis ikke så ofte inne hos oss (tenk deg to på tvers...), men det har skjedd, ja. I helgen endte de to opp med å sove OPPÅ hverandre, vi skjønte det var morran da de begge to lo HØYT der de lå. Vi foreldrene var tydeligvis overflødige...

Marianne sa...

Hehe, herlig.. og ja; det er absolutt lov å le. Spesielt om du selv har fått sovet ok ;)

Liker at du blogger så mye for tiden altså; jeg ler og koser meg!

Her på Sandaker sa...

Hehe, ja, det er rart hvor mye lettere det er å le av situasjonen, når man selv har sovet godt. Så da får det være lov;)

Takk for motivasjon, Marianne!

annikken - osloliv sa...

Du har en fantastisk fin blogg!!

Veldig fint for en høygravid å bla seg bakover i arkivet ditt. Har lest meg litt opp dag jeg. Og hit kommer jeg tilbake!!