mandag 2. april 2012

Når man ikke trenger å si noe


"Tenk at vi kan ta kred for deg da Anna,"
sa han. Pappaen. Uendelig forelsket.

"Ja, "
nikket mammaen, og kjente at hun boblet.
Tygget ferdig, svelget og åpnet munnen.
Ville si noe like fint. Og stort.

Men klarte ikke.
Trengte ikke.

2 kommentarer:

Mammadamen sa...

Nydelig. Det er deilig det noen ganger å bare delta i stillhet.

God påske til deg og dine, Carina:-)

Carina sa...

Det er i grunn ofte det aller beste, å bare delta i stillhet;)