"Tenk om vi forrige påske hadde visst at vi neste påske skulle kjøre hjem på ferie med fullstappet stasjonsvogn, og en baby på tre måneder", hvisker jeg frem til den stødige sjåføren. Fniser.
"Mhm", svarer han og ser tankefullt fremfor seg. Smiler. Blikket viker ikke fra veien, og passasjersetet ved siden av ham er tomt.
Med pekefingeren trygt forvart i en sovende hånd, og blikket hvilende på lasset med vogn, stelleveske, bæresele og utallige bager, tenker jeg at det er så fint så fint, at heldigvis er det ikke alt man kan vite. Alt man kan planegge.
Håper alle har hatt en fin påske:)
3 kommentarer:
Hei Carine
Liker dine berettelser fra hverdagslivet!
Jeg er et skikkelig hverdagsmenneske som liker hverdagene aller best.
Du skriver så levende og fint og jeg ser for meg en en trygg pekefinger i en tre måneders babys hånd rullende i buss på en landevei.
Tusen takk for koselig hilsen inne på bloggen min.
Ha en strålende dag!
Klem fra Kaspara
Mmmmm.... Carina mente jeg.
Kaspara
Hei Kaspara!
Ah, takk skal du ha:) Nå ble jeg veldig glad. Jeg har alltid hatt behov for "å skrive av meg" erfaringer og opplevelser, lenge før jeg begynte å dele de her på bloggen.. At andre kan ha glede av det skriver er veldig hyggelig! (og overraskende, hehe;)
Etter at jeg fikk barn har jeg blitt et skikkelig hverdagsmenneske selv. De små skiller jo ikke mellom hverdag og fest, øyeblikkene skjer her og nå. Det er fint!
Legg inn en kommentar