onsdag 13. mars 2013

Enda en dag

Forsiktig lukker vi døra. Stille. Blir stående og lytte. Vil hun være der inne? Bak døren høres romstering. En dyne som flyttes på. En bamse som snakkes til. Men ingen som roper på pappa. Eller mamma. -Det gikk, nikker vi lydløst til hverandre. Smiler. Går mot stua.

På vei gjennom gangen plukker jeg opp en ullsokk. Den som hun tok av seg da vi kom hjem. Den andre ligger i kurven som henger på veggen. Sammen med lua og halsen. Akkurat som hun fikk beskjed om. Jeg tar opp lua, lukter på den. Det lukter Anna. Og snø. Og barnehagen. Fra kjøkkenet hører jeg en oppvaskmaskin som åpnes. Tilbake i stua løfter jeg opp et nett som ligger i den gule stolen. Titter oppi. Asjetter. Kopper. En gaffel. Alt i plast. Fra handleturen hun hadde i ettermiddag. Den som foregikk inne på rommet hennes. Jeg rister litt på nettet. Og får øye på trekakene hun serverte. På bordet står fortsatt en grønn kopp fra samme servering. Jeg putter den i nettet, og setter det utenfor rommet hennes. Der inne er det helt stille. I leketeltet finner jeg tre rosiner. De er harde. Og sikkert ikke fra i dag. Der inne står også en vannflaske. Og en dukke. Som har smekke og melkeflaske. Jeg lar det ligge til neste møte. Under bordet ligger en ball. Jeg kryper ned og tar den ut. Putter den i lekekurven. Kan fortsatt høre henne rope heia heia. På lekematta ligger det et perlebrett. Grønne, gule og blå perler sitter fast på toppen. Som i et lite kaos. Eller blomst, som hun kalte det. Jeg putter det i skapet. Der står allerede boksen med resten av perlene. Hun har ryddet. I sofaen ligger en bok, jeg legger den i aviskurven. Bretter det lille teppet som boka lå oppå.


Det får holde, tenker jeg. Får øye på en en gul legoløve oppi lysholderen. Tar den ut, og setter meg ned. Med løven i handa. Ser den inn i øynene. Hører oppvaksmaskinen lukkes. Det holder. Selv om det sikkert er mer. Flere små prosjeter. Små vitnesbyrd om stunder. Men det kan vente. Til i morgen. Til fortsettelsen. 

5 kommentarer:

Livet i Casa Didriksen sa...

Så fint.. Når man tenker etter er det utrolig hvor mange "steder" de har vært i løpet av en dag. På "handletur", vært "mamma", lagt perlebrett.. Og vi er så heldige at vi får være med, bare vi vil..

Malla sa...

Nydelig. Og rørande! Akuratt slik som det er!

Her på Sandaker sa...

Ja, ikke sant Casa Didriksen, de rekker så mye i løpet av en dag, små prosjekter hele tiden.. Og det er fint å være med på. Jeg synes selvsagt ikke at det er kjempe gøy å rydde slik hver dag...men når man går slik og plukker sammen dagen deres, så oppdager man på en måte på nytt alt hva de har gjort, både alene og sammen med oss. Og jeg lurer ofte på hva det lille mennesket har tenkt på akkurat da..

Her på Sandaker sa...

Malla, ;) :)

Casa Kaos sa...

Så herlig!
Rydding høres jo ut som en koselig ting, når du skriver det sånn :-)