fredag 8. februar 2013

Lille deg

- Mamma sliten, sier hun. Og ler. Mens hun følger med på hvordan jeg strever med å skyve vogna gjennom snøen. Tar et godt tak rundt bamse, smiler mot meg.

- Kos, sier hun. Og lener seg over asjetter og vannglass. Får tak i pappaen, legger armene rundt ham. Klapper han på ryggen mens hun tygger ferdig.

- Ha det, mamma, sier hun. Og kommer inn på voksensoverommet i bobledress og utesko. Stryker meg på
armen. Legger hodet på skakke så hun kan se meg. Ordentlig. Stryker en gang til. Fordi hun og pappaen skal gå i barnehagen. Mens mamma skal være hjemme med omgangssyken.

I det jeg hører døra slå igjen, drar jeg dyna tettere rundt meg. Lukker øynene. Og nok en gang slår det meg. At det lille mennesket har så mye å gi. Så uendelig mye.

God helg!

4 kommentarer:

Pepperkakefjellet sa...

Masse tårer i augene - så fint! Og så sant! Ønskjer deg ei god helg og god betring:)

Pia sa...

God bedring!

MammaMy sa...

Og du får meg til å snufsa, igjen - fordi eg kjenner meg så godt igjen. Takk!

Lykkelinn sa...

For første gang klarte jeg å lese et innlegg hos deg uten å gråte! :) Ikke fordi det ikke var fint, for det var det, men fordi jeg endelig har vennet meg til at du skriver så bra, så sant og så utrolig gjenkjennende for meg. Og så måtte jeg le ved tanken på at akkurat sånn gjør mine også, tenk at unger kan være så like?

Blir like glad hver gang jeg ser et innlegg fra deg i bloggrollen min. Skriv mer! :)