onsdag 22. august 2012

Barnehagen

Anna har begynt i barnehagen. Det er det foreløpig bare vi, de voksne, som vet. Anna vet nemlig ikke hva det vil si å begynne. Eller slutte. Hun vet bare om å være. Om å være hjemme. Være ute. Borte. Om å være med dit de voksne skal. Om å finne frem skoene, ta på jakken og plasseres i vognen. Uten å vite hvor hun skal og hva som skjer. Selv om mamma og pappa prøver å forklare. Hun vet bare at vi skal være der. Litt. Eller lenge. Det er det ikke hun som bestemmer, som regel.

Og nå er det altså i barnehagen hun skal være. Selv om hun helst vil være et annet sted. Selv om hun helst vil ta pappa i hånden og gå sin vei. Selv om det er det hun gjør. Går.

Det går seg nok til. Barnehagen virker fin. Et fint sted å være. Men akkurat nå er det ikke gøy å være den som bestemmer hvor Anna skal være.

4 kommentarer:

Bøllemamma sa...

Akkurat sånn har vi det her og for tida. Det går sakte men sikkert bedre, men jeg trur snuppa syns det er noe solid dritt å være der når jeg går fra ho. Hele greia er i grunnen solid dritt, men sånn er det nå en gang.

Frøken Makeløs sa...

Kjære deg, du skriver så fint! Vår lille Bolle har også akkurat begynt i barnehagen og teksten din traff meg midt hjertet. Gjenkjennelig og vakkert!

Heidi sa...

Jeg sender en trøsteklem! Vi var gjennom det samme med minstemor, og det gjør så vondt å "brekke" opp armene om halsen og overlate en gråtene unge til andre. Jeg gråt i bilen flere ganger, men etter noen uker løp hun lykkelig inn fra garderoben, og det gjør hun ennå.

Her på Sandaker sa...

Takk for fine ord og klemmer!! Barnehagestart var jammen tøffere enn vi trodde. Likte Bøllemammas beskrivelse, solid dritt. Det er akkurat det det er, noe solid dritt! Selv om det nå skal sies at det går langt bedre, lille snupp henter selv skoene og drar pappaen mot utgangsdøra hver morgen.