For en stund tilbake hang det en lapp på inngangsdøra i blokka vår. Den var fra en familie som hadde fått overraskelsesbesøk av politiet midt på natten. En bekymret, anonym, nabo hadde hadde hørt barnegråt og en liten en som ropte på mammaen sin gjennom natten, og hadde derfor kontaktet politiet. Det var imidlertid lite politiet kunne bidra med. Den lille gråt fordi han eller hun skulle lære seg å sove på eget rom. En tøff overgang for både liten og stor. På lappen ba familien om at man kontaktet dem, før politiet, neste gang.
Ingen god opplevelse for en familie, tenkte jeg da jeg leste lappen. Absolutt ikke. For en snusehane av en nabo. Sladrehank.
Samtidig, er det ikke bedre å bry seg en gang for mye, enn en gang for lite? Hvor ofte hører man ikke om situasjoner hvor mange trodde, noen visste og ingen gjorde noe? Hvor barnet ble offeret? Fordi vi ikke tør blande oss. Bry oss? Fordi det er enklere å overse. I en annen blokk, hos en annen familie, er det kanskje nettopp en sladrende nabo et barn vil trenge?
Jeg vet ikke. Jeg har bare ikke klart å glemme den lappen.
Vet du?
2 kommentarer:
Et dilemma, det der. Jeg liker ikke å høre barn gråte, og hadde jeg hørt et barn hele natta, hadde jeg nok blitt opprørt. Men tviler på at jeg hadde ringt politiet - det gjør man liksom ikke fær det er noe skikkelig galt. Men så er det det, da - hvordan skal man vite at noe er skikkelig galt?
Ellers synes jeg disse foreldrene burde ha snakket med naboer hvis de planla å "lære å sove på eget rom". Sånn at de var advart. (Og så synes jeg det er ille at barn må skrike seg gjennom ei hel natt fordi de skal lære seg å sove på eget rom..)
Hm hm hm... dilemma ja...! Vet ikke hva jeg selv ville ha gjort, men om det var nabo i samme gang og jeg hørte skrik gjennom hele natten tror jeg faktisk at jeg ville ha ringt på.
Å ringe politiet høres drastisk ut, samtidig som jeg blir litt glad da vi oftere hører om at folk IKKE bryr seg i slike "saker".
Utover det er jeg enig med Pia i at skriking en hel natt pga omvending til eget rom høres drøyt ut.. riktignok skal man tåle protester, men det får da være måte på.. :)
Legg inn en kommentar