Bare ett lite spørsmål. Når jeg sitter på trikken, og sånn veldig forsiktig og selvfølgelig helt tilfeldig smugtitter på nabodamens mobilsurfing. For så å oppdage at hun her inne. På denne bloggen altså! Lener jeg meg da forsiktig frem og sier at hei, det er jeg som er Carina? Velkommen. Eller later jeg som ingen ting?
Uansett så jubler jeg inni meg. God helg!
Uansett så jubler jeg inni meg. God helg!
Ha ha, så gøy! Man får jo lyst til å hoppe fram og gi seg til kjenne. Men vet ikke om jeg hadde turt. Jeg satt en gang på bussen, og de to bak meg dreiv og diskuterte et par blogger som jeg leser (og jeg føler at jeg kjenner de som står bak bloggen) Da var det rett før jeg snudde meg for å forklare at "Nei, hun mente ikke det" eller "Hun skrev en del om det rett før jul" men jeg følte at det ble litt pågående hvis jeg skulle blande meg inn...
SvarSlettHehe, turte ikke jeg heller Pia! Satt helt rolig;) Men morsom opplevelse altså.
SvarSlettOg ja, kjenner meg igjen i det å vite mye om andre bloggere. Noen ganger blir jeg nesten skremt (flau?) over hva jeg kan vite om folk jeg ikke har møtt engang. "Hun jobber der, har perm til da, mener helt sikkert akkurat det om det.." oy! Hehe:)
Haha, fantastisk opplevelse! Det blir som Pia skriver: kanskje litt for påtrengende å blande seg inn? :) Morsomt uansett!
SvarSlettHehe, ja, det føltes for påtrengende! Men morsomt var det;)
SlettJubler i alle fall!!! Heldige hun som hadde funnet denne perlen av en blogg :-)
SvarSlettJubler ja, Heidi! Garantert;) takk for fine ord!
SlettHa, ha jeg tror jeg ikke hadde sagt noe, men de.t stiligste hadde vært å si hei <3
SvarSlettPetrus og Petrine: definitivt det stiligste! Dog også det skumleste..hehe!
SlettNadja: :):)
SvarSlettMoro og stas!
SvarSlettJeg hadde heller ikke turt å gi meg til kjenne...