Her på Sandaker

- Er du nervøs, spør hun. - Ja , svarer jeg. Vet at det synes. Legger meg på benken, løfter genseren og drar buksa lenger ned. Hører meg s...

Jo da, så tar man flest bilder av de fine dagene. De perfekte stundene. Av røde kinn og frisk luft. Turklær og kakaokopper. Blått hav og ...

De er over alt. Disse a-ene. Med vaklete kulepenn på alle papirer. Også de som skal leveres på jobb. Med spiss topp. Eller rund. Alltid opp...

Og forrige helg var jeg på hyttetur. Jentetur. Venninnetur. Det var ankomst i mørket. Gjensynsglede. Stearinlys over alt. Sene middager. Vi...

Der jeg gikk og ventet for fire år siden visste jeg litt . Men ikke mye. Jeg visste ikke om denne konstante nærheten. Den som holdt på å kv...

Hun er på vei inn på kjøkkenet. Har sett at jeg spiser perletomater, og vil hente til oss begge. - To til hver, sier hun . - Så blir det l...

Det at vi er en selvfølge for henne. De eneste hun har. Det at hun ikke tenker over at akkurat vi er hennes foreldre. Fordi vi er Mamma og ...