onsdag 20. april 2016

Plass

Plutselig var hun så stor. Så seg. Så latterfull og bestemt. Lydene når hun vil noe. Bevegelsene når hun ikke vil. Ordene. Mamma. Pappa. Haje.

Og vi andre rydder plass.Til enda mer av det som er oss.

1 kommentar:

  1. Fine ord! Kjenner meg igjen, er det egentlig plass til en til? Ja. Hjertet vokser når det kommer nye til!

    SvarSlett

Hei! Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg.