Plutselig var hun så stor. Så seg. Så latterfull og bestemt. Lydene når hun vil noe. Bevegelsene når hun ikke vil. Ordene. Mamma. Pappa. Haje.
Og vi andre rydder plass.Til enda mer av det som er oss.
Og vi andre rydder plass.Til enda mer av det som er oss.
Fine ord! Kjenner meg igjen, er det egentlig plass til en til? Ja. Hjertet vokser når det kommer nye til!
SvarSlett