Hun ber meg gjette hvor glad hun er.
Det er minusgrader og sur vind. Jeg fryser på tærne. Vi har stått i kø i femten minutter og skal sikkert stå ti i ti til. Gleden vil være over på de tre minuttene berg og dalbanen tar. Men hun har røde roser i kinnene. Ikke fordi hun er kald, eller fordi hun har hoppet seg gjennom hele køen. Det er fordi hun gleder seg slik.
Så jeg tipper superglad.
Men nei, hun er superduperglad. Og enda mer.
Og det kjenner jeg at jeg også egentlig er.
Det er minusgrader og sur vind. Jeg fryser på tærne. Vi har stått i kø i femten minutter og skal sikkert stå ti i ti til. Gleden vil være over på de tre minuttene berg og dalbanen tar. Men hun har røde roser i kinnene. Ikke fordi hun er kald, eller fordi hun har hoppet seg gjennom hele køen. Det er fordi hun gleder seg slik.
Så jeg tipper superglad.
Men nei, hun er superduperglad. Og enda mer.
Og det kjenner jeg at jeg også egentlig er.
Jeg vet ikke om det glede blir dobbel så stor, men hverdgshistoriene dine gleder også meg ;) håper dere fikk en glad tur i kulda.
SvarSlettKlem
Kjære Petrus og Petrine. For noen hyggelige ord. Nå ble jeg glad!
SvarSlett