torsdag 5. juni 2014

Bare pappaer

- Jeg vil ikke ha noen mammaer. Hun er sint. Nekter å gå ett skritt til. - Bare pappaer. Jeg vil bare ha pappaer. Hun har snudd seg. Og jeg må le, på tross av irritasjonen som vokser i meg også. Dette sinneanfallet på grunn av ingenting. Igjen. For jeg skjønner jo hva hun mener. Men det er umulig å ikke tenke videre. At to pappaer. To mammaer. En mamma. For henne så hadde det vært helt naturlig. Akkurat som hun har det nå. 

3 kommentarer:

  1. Åh disse raserianfallene for ingenting, sjarmerende 3 åringer. Mini fikk helt anfall over at regnstøvlene ble våte her en dag, når han var ute i regnet. Det er jo bare helt fascinerende.

    Også er det så fint, alle disse tingene de tar for gitt, som er helt selvsagt for dem. Som ikke var helt selvsagt før. <3

    SvarSlett
  2. Åh, Mrs C, det er akkurat den type raserianfall som "fascinerer" meg.

    Og ja, det er akkurat det, for henne er vi to foreldrene to personer, ikke nødvendigvis mann og kvinne i kjernefamilie. Andre familieformer er like selvsagt for henne som vår. Mange burde lære av disse små!

    SvarSlett
  3. De er så herlig upåvirket av normalitet i den alderen! 3 åringen min forteller med største selvfølgelighet at hun skal ha baby med bestevenninnen i barnehagen når de blir voksne, de skal bo sammen og sove i samme seng. Jeg syns det høres veldig koselig ut og håper hun vokser opp med å vite at det er mange måter å være en familie på (i motsetning til 80 tallet når jeg vokste opp).

    SvarSlett

Hei! Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg.